HÆGELAND I VENNESLA: — Anne Catrine og Arnt Olav var de beste naboer vi kunne ha. Jeg kjente ham jo fra han ble født. Vi har bodd her ved siden av hverandre alltid. Og de skjønne jentene, sier Bjarne Roland. Stille i hagen

Ekteparet Roland har bare en granhekk som skille mellom sitt hus og Steinslands. Det er så uvirkelig stille.For to dager siden lekte de to småjentene Thea (7) og Andrea (5) i hagen, mens pappa Arnt Olav (39) og mamma Anne Catrine (38) pakket bilen. De skulle til Sola for å fly videre til Tyrkia.Nå lever bare Thea (7). Hun svever mellom liv og død på sykehus i Rogaland. Ifølge sykehuset var tilstanden hennes i går kveld alvorlig, men stabil. Det er ikke opplyst noe om hva slags skader jenta har. De tre andre omkom i det kraftige sammenstøtet med et vogntog utenfor Hæstad ved Egersund mandag ettermiddag.Eldstegutten i familien, Kim André (17) var hjemme. I går var han i trygge hender hos bestefar Anders Bjarne Steinsland.På bensinstasjonen og butikken gikk folk stille rundt i går. Holdt rundt hverandre. Gråt. Samtalte stille.Alle vi snakket med hadde bare godt å si om Anne Catrine og Arnt Olav. De kjente ham best, fordi han er fra bygda. Hun kom fra Vesterålen.- Livet er skjørt. Man leser om dødsulykker og blar forbi, det angår ikke. Plutselig rammes noen man selv er glad i. Det er så uvirkelig, sier Bjarne Roland.Han var en av dem som fikk nyheten først, og mandagskvelden brukte han til å banke på dørene i nabolaget i boligområdet Tveite.- Det var tungt å fortelle. Men også godt. Vi står sammen i sorgen - og tankene går jo først og fremst til Kim André og Thea. Heldigvis har de mange flotte mennesker og mye familie rundt seg, sier Bjarne. Alle i familie

Når tragedien rammer, blir alle i familie på små steder som Hægeland, med sine 800-900 innbyggere.- Jeg har ikke ord. Det er tragedie. Ikke mer å si, sier Trond Kenneth Stranger Johannessen på bensinstasjonen.For få dager siden kjørte han forbi Arnt Olav på sykkel. De hilste til hverandre.- Slik man gjør med folk man har kjent hele livet og som man har rundt seg alltid. Men nå er det over. Totalt uvirkelig, sier Johannessen, mens Arild Nygård kommer innom.- Det er ikke godt å snakke om dette. Hva skal man si? Det er bare vondt, sier han.Berit Marie Sandland kommer ut av Sparbutikken:- Jeg tenker så inderlig på dem som er igjen. Vi ser bomber på TV og hører dødstall - og tenker liksom ikke mer. Nå har bomben rammet oss på Hægeland. Det sitter mennesker tilbake som har mistet barn, barnebarn, onkel, tante, nieser, søsken, sier hun og gråter.På bensinstasjonen snakker Stranger Johannessen om å bo på små steder.- På slike dager er det vondt å kjenne alle, for det kommer så nær. Samtidig er det veldig godt, for vi bryr oss om hverandre, sier han stille.Bjarne og Jorunn Roland sitter på verandaen. Bak ligger den vakre bygda, helt uvanlig stille. Flagget er firt på halv stang.Bjarne jobber med sikkerhet i næringslivet, og har gransket og analysert mange ulykker i sitt liv.- Jeg gjør meg tanker. Ved arbeidsulykker settes sikkerhet i fokus. Alt skal gjøres for at tragedier ikke skjer igjen. Men på veiene? Vi vet at bedre veier, fire felt med midtskille, reduserer dødsfaren enormt. Vi vet hva som må til for at ikke flere familier må dø. Likevel gjør ikke staten noe, selv om den har penger. Et fryktelig tankekors, sier han.Jorunn legger til:- De kunne ha levd hvis veien hadde vært topp moderne. Det er så meningsløst.