KRISTIANSAND: — Fredagens undersøkelser var veldig oppløftende. Det er frisk og fin algevekst i Byfjorden, konstaterer Per Arvid Åsen, marinbotaniker og førstekonservator ved Agder Naturmuseum og botaniske hage.
Åsen har fulgt vegetasjonen i Byfjorden siden 70-tallet, og har særlig studert store alger, eller det folk flest kaller tare. I 1982-83 dykket han ved 39 steder i Byfjorden for å se hvor mange sorter tare han fant. Fredag dykket han på flere av de samme stedene.
— På den innerste stasjonen, ved Jens Knutsen mekaniske verksted (tidligere KMV), fant jeg åtte algesorter i 1983. Fredag fant jeg minst 19 forskjellige. Det er en ganske formidabel forbedring, sier Åsen.
Tare er en viktig indikator på vannkvalitet. Når taren trives, er vannet godt å leve i.
— Byfjorden var veldig forurenset på 70-tallet, og det ble satt inn store krefter for å gjøre den ren. Utslipp fra industri og kloakk har forsvunnet, og det har hjulpet voldsomt. Se på Bystranda, som får skryt for vannkvaliteten, fremhever Åsen.
Godt for fisk
Særlig utslippene fra Falconbridge gikk sterkt utover tang og tare. Når utslippene er borte, trives de store algene også i Hannevikbukta og i Fiskåbukta.
— Byfjorden er i ferd med å bli normal. På sikt skulle en tro at man kan spise fisk fra fjorden med god samvittighet. Der det før var svart bunn, er det nå mange friske alger med masse små kryp. Det gjør at fiskene får en god oppvekst, sier Åsen.
For ett år siden ble det slått full alarm, fordi sukkertareskogen langs Sørlandskysten var i ferd med å forsvinne. Åsens undersøkelser i Byfjorden sier ikke så mye om hvordan det går med denne sorten.
— Jeg har akkurat begynt å undersøke sukkertaren langs resten av kysten. Jeg har sjekket en stasjon i Søgne, og der var det omtrent som i fjor. Jeg tror at temperaturen er en av grunnene til at sukkertaren forsvinner. Men også slam spiller inn, sier Åsen.
For varm sjø
Han har brukt butare som en indikator for å finne ut hvordan temperaturen i sjøen har vært. Butaren liker ikke varmt vann, og har tidligere bare vokst fra Mandal og vestover.
— Nå fant jeg ikke butare ved Ryvingen fyr. Det kan tyde på at vannet er for varmt. Det kan også få betydning for sukkertaren, forklarer han.
Men i Byfjorden er det fremdeles sukkertare.
— Jeg har sett en del sukkertare, og også fine rødalger, som krever veldig friskt vann for å trives. Hvis normale alger forsvinner, er det et tegn på at noe ikke er som det skal være. Unntaket er grønske, de tåler forurensing veldig godt. I 1983 var det stort sett grønske jeg fant i Byfjorden, forteller han.
Men at Byfjorden er på bedringens vei, betyr ikke at industri og borgere kan slappe av.
— Vi har en by her som vokser. Det er stadig flere som drar i snora. Byfjorden må følges opp hele tiden, understreker Åsen.