SØGNE: Fiskerne frykter beboerne vil rynke på nesen over aktiviteten på brygga.

— Hvis folk har gitt tre-fire millioner kroner for en leilighet, finner de seg ikke i vår aktivitet på kveldstid. De vil ha det rolig og renslig. Dette blir skjærings, uttaler formann Arne Dag Langenes i Søgne Fiskerlag, for tiden på havet utenfor Vestlandet.

I morgen skal planutvalget vurdere forslaget fra en politikergruppe. Konklusjonen er at det gamle fiskemottaket rives, det bygges ti leiligheter i to etasjer, og fiskerne beholder 60 meter liggekai.

Fiskerlaget vil beholde førsteetasjen som lager for sjørettet næring. Andreetasjen vil de ha til utleieboliger for «fisketurister» som tåler litt leven.

KJØPTE MOTTAKET. Det er tre år siden kommunen la 6,4 millioner kroner på bordet og kjøpte eiendommen av brødrene Johnsen, som hadde lagt ned mottaket.

— Vi har gitt klare løfter til fiskerne om at dette kjøper vi for deres skyld, og med en slik utbygging presser vi fiskerne ganske sterkt, mener Peder Johan Pedersen (SV).

Han utgjorde mindretallet i politikergruppen, som også besto av ordfører Eli Løite (H) og Egel Terkelsen (Frp).

Fiskerne liker dårlig at kommunen bare tenker penger.

— Vi blir forskjellsbehandlet i forhold til næring på land. Hvis ikke vi får mulighet til å utvikle oss i vår egen kommune, da blir det å flytte til Kristiansand, tordner Arne Dag Langenes.

Samtidig er han skeptisk til at dagens liggekai skal erstattes med en flytebrygge som er mer værutsatt.

— Vi er på linje med fiskerne, og vil ikke legge til rette for luksusboliger på denne attraktive eiendommen, sier Peder Johan Pedersen, som vil ha enkle overnattingsplasser i kombinasjon med ulike turisttilbud.

— Det er for galt å få en engangssum, og så har du gitt fra deg en slik kremtomt, tilføyer han.

DELER IKKE FRYKTEN . Ordfører Eli Løite innrømmer at utnyttelsen i stor grad handler om økonomi.

— Dette er for dyre arealer å tilby til næring, mener hun.

Samtidig frykter hun at en kombinasjon av næring i første etasje og utleieboliger i overetasjen er en større kime til konflikt på bryggekanten enn et rent boligbygg.

— Tomta ligger i et etablert boligområde, og folk som kjøper her vil jo vite hva de går til, sier Eli Løite.

Samtidig påpeker hun at kommunen i disse dager øremerker en del av Høllebrygga til fiskebasar og annen næring, samt at mange fiskere er tilgodesett med brygger og boder i tilknytning til sine privatboliger.