— Ja, sier han uten å nøle. Men svaret er vel gjennomtenkt og problemstillingen drøftet i uker og måneder.Forholdene er fryktelige i de fleste fengslene. Myndighetenes krav er en halv kvadratmeter per fange. Mange steder stables de enda tettere.Fædrelandsvennen besøkte et slikt fengsel for to år siden. Det var lett å forstå at direktøren forbød all fotografering.Halvnakne, skitne og syke var fangene stablet inn i hyller fra gulv til tak. Slik min generasjon husker bildene fra Auschwitz. Heten var lammende, lyset nesten fraværende og luften knapt til å puste i.Det er på denne bakgrunn man må se Norsk Folkehjelps beslutning om å bygge fengsel.- Ja, vi bygger ikke fengselet for å sperre inne folk. Vi bygger det for at fanger i andre fengsler skal få menneskeverdige forhold å sone sin straff under.Det var rwandesiske myndigheter som bad Geir Ommundsen om å bygge et fengsel. Han og Norsk Folkehjelp har i flere år støttet rettsoppgjøret på ulike vis.Men å bygge fengsel var noe nytt og uvant. Saken ble drøftet både i Kigali og Oslo.- Vi konkluderte med at dette var en måte å respektere menneskerettighetene på. De står ellers ikke så høyt i kurs i denne sammenheng.Norsk Folkehjelp ville bygge et lite fengsel for et par hundre fanger. Myndighetene ønsket tre tusen innenfor murene.Kompromisset ble 319 fanger, under forhold som kalles for internasjonal standard. Halvannen kvadratmeter på hver. Tre, fire, kanskje fem ganger romsligere enn i sovesalene i mange andre fengsler. Her står sengene, to rader med tolv i hver. Tre i høyden, men rommet er høyt under taket.- Kontraktører satte opp de høye murene. Så plukket vi ut fanger med håndverksbakgrunn, de bygger selv alle husene og øvrige anlegg på området, sier Ommundsen.Det meste er ferdig. Seks brakker for menn, to for kvinner - strengt atskilt. Toaletter, kjøkkenanlegg, kontorer. Og dusjer - det er ingen selvfølge i rwandesiske fengsler. Dessuten både helse- og sykeavdeling, og en egen, liten anstalt for ungdomskriminelle. Også de skjermes, for at de ikke skal bli lært opp av mer erfarne yrkesbrødre.- De har varmt vann, takket være et avansert solenergi-opplegg, sier bistandsarbeider og ingeniør Ommundsen stolt.Kjøkkenet forsynes med biogass, takket være avfallet fra fengslets seks kuer - og fangene selv.- Det sparer masse ved, nedhuggingen er et problem i Afrika. Og så er kjøkkenet røykfritt, en betydelig trivselsfaktor. Restene etter bio-prosessen blir brukt til kompost, og skal etter hvert skaffe fengslet en bugnende grønnsakhage, sier en tilfreds Ommundsen.Foreløpig bor fangevokterne og deres familier i store telt utenfor murene. Når bare fengslet blir helt ferdig, skal fangene bygge hus til dem.Yrkesfaglig utdanning er en av Geir Ommundsens mange kjepphester. Derfor har han allerede fått bygget et blikktak på stolper, like utenfor muren. Med en viss velvilje kan man kanskje kalle det en yrkesskole.- Der skal fangene få undervisning. Lære seg et praktisk yrke, det er den beste garantien for at de kan klare seg når de slipper ut etter soning, sier Ommundsen.Han frykter ikke «normale» fengselstilstander når anlegget snart blir overlevert til rwandesiske myndigheter.- Vi har skriftlig kontrakt om at fangetallet ikke skal økes. Dessuten skal en uavhengig menneskerettighetsorganisasjon foreta månedlige inspeksjoner og skrive rapport.Fangene jobber i grupper ute på markene. De er utstyrt med digre machete-kniver og kunne lett ha overmannet en enslig vakt. Selv om han har automatvåpen. Men rømningsfaren er liten. Den som måtte stikke av, vil havne i et vanlig, rwandesisk fengsel.Og det vil ingen.Alle vil sone straffen i Geir Ommundsens varetekt.