KRISTIANSAND: — Dette er et kjempeløft! Rødblyant og fokus på feil er ut. Nå skal elevene utfordres til å tenke selv og lære gjennom praktisk arbeid, sier leder for Pedagogisk senter i Kristiansand, Nina Skjeseth.Hun står i spissen for kommunens storsatsing på grunnskolen: «Kristiansand tar ordet - Regn med Kristiansand». Fokus er på lesing, skriving og matematikk. Dette er blant de basisferdighetene som ble målt i den ferske internasjonale PISA-studien (Program for International Student Assessment), der norske elever stort sett gjorde det dårligere enn gjennomsnittet i andre vestlige land. For dårlige holdninger

Skjeseth tror en viktig grunn til de nedslående resultatene er innstillingen i samfunnet til skolen.- Vi har godtatt dårlige holdninger. Særlig innen matematikk har det vært akseptert når barn sier de ikke kan faget. De er nærmest stolte av det. I tillegg har det ikke blitt stilt krav hjemmefra om at elevene må streve litt med matematikken, sier Skjeseth.Nå håper hun det er slutt.For skolesatsingen omfatter alle Kristiansands 10.000 elever, deres foreldre og kommunens 2000 lærere i det Skjeseth kaller en dugnad. Målet er at kristiansandselevene skal bli blant landets beste. Matte i hinderløype

Det skal de bli ved å lære gjennom det de gjør. Matematikk skal for eksempel kunne læres gjennom å legge matteoppgaver inn i en hinderløype gjennom skolegården. Eller gjennom spill.- Før var spill «fy og forbudt» i skolen. Nå ser vi at elevene kan lære mye matematikk gjennom dette, sier Skjeseth.For å forbedre leseferdighetene skal elevene blant annet få nyere billedbøker og fersk ungdomslitteratur. De skal også få tid til å diskutere hva de har lest og hva teksten har gjort med dem.Prosjektet legger også vekt på at elevene skal kunne samarbeide mer med hverandre, slik at de ikke trenger å spørre læreren så mye om hjelp. Elevene skal føle at de selv tilegner seg kunnskapen. Mer strev

— Litt strev må til. Det er vi for, sier Skjeseth.For at alle skolene i Kristiansand skal oppnå samme standarder innen lesing, skriving og matematikk innen 2006, slik prosjektet legger opp til, sendes samtlige lærere på kurs. I tillegg har lærerne tre timer hver onsdag ettermiddag til å diskutere erfaringer de har gjort.- Men vi er realistiske og vet det tar tid før det lærerne har hatt på kurs, kommer tilbake til elevene, sier Skjeseth.Også foreldrene må ta sitt ansvar for at de unge håpefulle lærer det de skal på skolen. Skjeseth holder nå på å skrive et brev til hjemmene der de informeres om prosjektet.- Dette er et løft som også inkluderer foreldrene. De må lære sine barn at skolen er deres arbeidsplass. At de er her for å lære noe. Før var det ofte nok at elevene var til stede på skolen, sier hun. - Gir opp for lett

Leder i Utdanningsforbundet i Vest-Agder, Eivind Soldal, er glad for økt fokus på basiskunnskapen i skolen. Han tror det har vært for liten vekt på dette de siste årene.- Pendelen har nok svingt for langt. Og vi må innrømme at en del av lærerne i grunnskolen ikke har den tyngden som trengs i for eksempel matematikk, sier han.I tillegg mener Soldal det må stilles strengere krav til elevene.- I dag er det mange som gir seg for lett. De krever at alt kommer ferdig servert, sier han.vidar.udjus@fedrelandsvennen.no