Norge og flere andre land fikk et lite sjokk da den første sammenligningen ble presentert av OECD for tre år siden. Norske elever hadde middels skoleprestasjoner både i lesing, matematikk og naturfag selv om Norge er blant de landene som bruker mest penger på skole. Det norske skolesystemet bidrar i liten grad til å utjevne klasseforskjeller og kjønnsforskjeller. Finland lå i teten på alle tre områdene, og var det nordiske landet som gjorde det best.

Matematikk er hovedtema for årets PISA-rapport, Programme for International Student Assessment. Den forrige undersøkelsen la hovedvekten på lesing. Den omfattet 32 land.

– Jeg ville bli overrasket om norske elever har gjort særlig framgang i matematikk, sier førsteamanuensis i matematikk Arne B. Sletsjøe ved Universitetet i Oslo til NTB.

Stor betydning

– Den forrige PISA-rapporten vekket sterk debatt i mange land og har hatt stor politisk betydning, sier utdanningsminister Kristin Clemet (H) til NTB.

Årets undersøkelse er gjort blant norske 15-åringer som gikk i tiende klasse på ungdomsskolen i 2003. De ble født i 1987 da den gamle Mønsterplanen ble innført, begynte på skolen som sjuåringer i 1994 og fikk med seg litt av Gudmund Hernes’ Reform 97 på slutten av skolegangen.

Det er dermed ikke effekten av Clemets skolereform som vurderes nå, men skolepolitikken til hennes forgjengere, deriblant Kjell Magne Bondevik, Kirsti Kolle Grøndahl og Gudmund Hernes.

– PISA-undersøkelsen var ganske solid og har klart å eliminere en del problemer med å sammenligne prestasjoner over landegrensene. Den satte søkelyset på elevenes læringsutbytte og ledet til overraskende resultater for mange land. Tyskland havnet under gjennomsnitt på alle testene, og det utløste en stor debatt om skolesystemet i valgkampen der, sier Clemet.

Finland

Også finnene ble overrasket over resultatene og har forsøkt å finne ut hvorfor de gjør det så bra.

– I Finland har de hatt en god og solid lærerutdanning med høy status og prestisje. Hva skolen får til, dreier seg ikke bare om politiske vedtak, lover og regler og læreplaner, men også om kultur og tradisjoner, sier Clemet.

PISA-undersøkelsen som legges fram mandag, ble gjennomført et og et halvt år etter at den forrige undersøkelsen ble avsluttet og et år før Kristin Clemet la fram sin stortingsmelding om skolepolitikken.

– Munnhellet sier at det tar ti år før en skolereform får effekt, sier hun.

Det bekrefter professor Peder Haug ved Høgskulen i Volda, som sto sentralt i evalueringen av Reform 97. – Å innføre noe nytt betyr også at du skal kvitte deg med det gamle. Først når du mestrer det nye så godt at du blir fortrolig med det, kan du bytte ut de gamle metodene. Både foreldre, lærere og elever vil gjerne holde fast på gamle systemer, sier han.

Ifølge Peder Haug hadde mønsterplanen fra 1987 knapt begynt å virke da Reform 97 ble innført.

Matematikk

Evalueringen av Reform 97 viste at matematikk kom spesielt dårlig ut. Førsteamanuensis Arne B. Sletsjøe er svært kritisk til måten matematikkundervisningen har fungert på i norsk skole, og tviler derfor på at prestasjonene har forbedret seg på tre år. Han mener norsk skole har gitt elevene for mye ansvar for egen læring i ung alder.

– Jeg har hatt barn i skolen både i Norge og Sverige. Min erfaring med matematikkfaget var at undervisningen fungerte mye bedre i Sverige, hovedsakelig fordi de var mer fokusert på faglighet, orden og struktur. Etter hva jeg har hørt er dette enda bedre i Finland, sier han.