— Han påstod jeg hadde sagt ting, jeg lurte noen ganger på om det gikk rundt for meg. Det var mest psykisk vold, men jeg har også blitt slått, sparket og sittet på, forteller kvinnen i 30-års alderen fra Sørlandet. Hun håper det kan hjelpe andre at hun nå forteller hvordan hun opplevde å bli plaget av vold. Dømt for vold
Det er to år siden hun gikk fra mannen hun mener utøvde psykisk terror mot henne.Mannen er også dømt for et forhold av fysisk vold mot sin tidligere kone. Det skjedde da hun skulle overlevere deres felles sønn til faren. - Han hadde guttungen på den ene armen og brukte den andre til å skyve meg med opp til en vegg med grep om strupen. Mamma var heldigvis der, så hun fikk tatt med seg sønnen min. Vi løp og satte oss i bilen igjen, men han kom og dro opp døra og det ble et nytt basketak, forteller kvinnen. De kjørte rett til legevakten etterpå, kvinnen hadde et lite kutt og blodutredelser på ryggen. Hun anmeldte ham, og mannen fikk siden bot for forholdet. Mannen selv mente at kvinnen måtte ha påført seg skadene selv, men det trodde ikke tingretten noe på. - Han var så sinna, så ute av kontroll, sier hun. Volden kom med barnet
Det begynte så idyllisk. De to møttes og ble glad i hverandre. Etter tre år giftet de seg og allerede i bryllupet merket kvinnen at noe var rart. - Han dro meg hardt til side på bryllupsdagen og ba meg om å skjerpe meg, for jeg tok så mye oppmerksomhet. To år senere fikk de en sønn sammen. - Det var da volden begynte, forteller kvinnen. - Alt dreide seg om ham og hans behov. Han hjalp aldri til med sønnen. Han var for eksempel lite med på sykehuset, men kom i visittiden. Det var viktig at det så fint ut utad, sier hun. Kvinnen forteller at barnet hadde kolikk, og at mannen ikke taklet barnegråt. - Jeg og barnet sov på en madrass i stuen i tre måneder. Han ville helst være oppe om nettene for å få mest mulig tid uten meg og sønnen, forteller hun.Da kona kritiserte ting angående firmaet hans, ble mannen sinna - Han ble så provosert at han slo meg mellom skulderbladene. Det gjorde vondt i lang tid. Etter hvert ble også volden synlig for andre. - Det hendte jeg hadde blåmerker på overarmene, for han pleide å holde meg så hardt. Jeg passet på at jeg gikk med t-skjorter som skjulte det, men en gang fikk pappa øye på et blåmerke. Da blei han så sinna, sier hun. - Når en får slag er det ikke alltid det er like vondt fysisk, men det er vondt inni deg, fortsetter hun. Hun forteller videre at mannen var ekstremt opptatt av det seksuelle. - Jeg følte ikke jeg eide min egen kropp. I ettertid innser jeg at jeg har blitt voldtatt flere ganger, sier hun. Etter hvert orket ikke kvinnen mer. Da mannen var på jobb, tok hun med seg sønnen og de viktigste tingene og flyttet. Etter mange fine løfter om at alt skulle bli bra, flyttet hun tilbake til sin ektemann en måned senere. - Jeg bodde bare der noen få måneder, så flyttet jeg igjen, forteller hun. - Etterpå fikk jeg daglig brev om trusler, forteller hun og viser en bunke brev. En periode etter bruddet, flyttet kvinnen og sønnen inn i huset, og mannen flyttet ut. - Jeg kjøpte tettvevde gardiner, jeg orket ikke at han skulle gå rundt huset og se inn i livet mitt. Jeg har malt flere rom og gjort litt om på huset, sier hun. Det er ved dom avgjort at mannen får treffe barnet et visst antall timer annenhver uke. - Jeg har alltid med meg noen når jeg overleverer barnet, for jeg er redd han skal gjøre meg noe vondt, fysisk eller psykisk, forteller hun. Sakkyndige og moren mener barnet reagerer negativt på samvær med faren. - Pappa er sinna
— Jeg er så lei meg, for pappa er sinna, sa sønnen min til meg en gang. Han har sagt flere ganger at han er redd for at pappa skal være stygg med meg, forteller kvinnen. Sakkyndige har i forbindelse med rettssak om barnefordeling vurdert faren som rigid og hjelpesløs og at han kompenserer dette med tilsynelatende kontroll og aktivitet. - Plager det som skjedde deg daglig?- Nei, ikke nå lenger, men det var et tankekjør tidligere. En føler en ikke er verdt så mye, men jeg får selvrespekten mer og mer tilbake nå, forteller kvinnen. hilde.moi@fvn.no