VENNESLA/KRISTIANSAND: Otra flyter dovent på strekningen mellom Kvarstein og Høivold Brygge. Strekningen er perfekt for dem som synes elvepadling blir for heftig og strandliv for slapt.Vi dro avgårde med kanoen på en av dagene da «Nå kommer sommeren» igjen var landets heteste nyhet. Vi tok bilen til Vennesla og svingte inn på den vesle grusveien mellom bedehuset og gartneriet på Kvarstein. Målet var å padle til Bystranda.På Kvarstein har folk sin egen badestrand. Slik er det nemlig i Vennesla: Folk skal helst ha gangavstand til stranda. — Her kan du ligge og se laksen hoppe. Det er fin underholdning det, sier Karsten Aas.Han mener at fra midten av juli og utover i august er det perfekte forhold i den friske og brennmanetfrie elva.- Dere møter kanskje dattera mi på veien. Hun og en venninne skal padle til byen på en flåte de har laget, sier Randi Fjellestad i det vi går opp i kanoen.Midt ute i elva står Vidar Alnes og kaster etter laksen. Fiskeplassen er fin, men fangsten dårlig.- Det har vært litt sen fiskeoppgang, men det skal visst være bedre nå, sier Alnes.Vi padler forbi Venneslaungdom som stuper fra berget. De plasker i badevann som aldri får temperaturen sin opplest i Reiseradioen.- Det har vært bikkjekaldt til nå, men nå begynner det å hjelpe, sier Tor Henrik Rosseland (15)- Hvis dere vil, kan dere få ta bilde av oss når vi stuper fra jernbanebroa, sier en annen.Vi avslår og padler videre. Det murrer i sivet på Mosby. Laksefisker Kåre Jakobsen skjønner seg rett og slett ikke på laksen i år.- Det kryr av fisk som er på vei oppover. Jeg har sikkert sett 50 fisk i dag. Men jeg har ikke fått en eneste en, sier han.- Laksesesongen har vært elendig. Grusom. Jeg har fisket med sluk og med flue, men det har ikke hjulpet en dritt, sier han.Det er visst kompisen hans som er storfiskeren. Men han vil ikke ha navnet sitt i avisa. Han sier det er beskyttet av Datatilsynet.Men Kåre Jakobsen prater gjerne, og innrømmer at han kanskje ikke har fisket så mye i år heller. - Det er kanskje derfor jeg ikke har fått så mye fisk, sier han.På fiskelua er det festet hjemmelagede fluer som har en høyst personlig utforming.- Det er niesa mi som har laget dem. Jeg ga henne et fluebindesett i fjor.- Dere får skremme fisken oppover når dere padler videre, roper han etter oss når vi fortsetter nedover, under hengebroene og forbi enda flere fiskere.På en flåte ved Stray møter vi jentene vi hørte nyss om på stranda på Kvarstein. Ingrid Fjellestad (15) og Linda Mangseth (15) har surret en treplate fast på en isoporplate. Målet er å padle til Lundsbroa.- Vi rodde i en gummibåt i fjor sommer, men det var hull i den, så vi kom vi bare til Mosby, sier Linda.Padleturen er jentenes store prosjekt i sommer. Isoporplata har de funnet på sagbruket til Ingrids far. Mellom seg har de chips og iste som proviant. I en snor etter flåten henger det en Pepsi Max.- Den må holde seg avkjølt, sier jentene.- Har dere forresten en tier å låne, spør de.- Vi må ringe etter noen som kan hente oss når vi kommer fram.Og selv om de har brukt tre timer på turen så langt, er de sikre i troen på at de vil nå målet.Når vi nærmer oss Sødal, blir det stille langs Otra. Ingen bader, ingen fisker, ingen er ute i båt. Så har vel denne strekningen verken kjente eller ukjente idyller.Men der menneskene ikke orker å være, kommer fuglene. Vi roter oss inn krypsivet like nord for bomstasjonen. En fugl lister seg over sivet på leting etter mat og fyker opp når vi nærmer oss.Det er visst ikke så vanlig at folk kommer rekende på denne strekningen. Mannen som minner oss om at vi ikke kommer ut av sivområdet lenger nede splitter naken.- Dere må nok padle tilbake, sier han.Men vi fortsetter nedover. Det ender med at vi må vasse gjennom gjørma med kanoen på slep.Otras skyggeside er elvebredden ved Eg. Her er det ikke akkurat byggepress i strandsona. En sliten rødmalt bu og en forlengst havarert båt ligger i sjøkanten. I kveldssola på motsatt side av elva legger 10-12-åringer til kai med båtene sine etter å ha brutt fartsgrensa noe aldeles hemningsløst.En mann kommer ut av den rødmalte bua. Han forteller at det var hans far som bygde den for 20 år siden. Nå er det han som bor der.Han ber oss komme i land, men vi begynner å lengter etter å få med oss siste rest av kveldssol på Bystranda. Ved Høivold Brygge begynner båtene å bli ubehagelig store. De som ikke skjønner hvorfor farstgrensa er seks knop her, bør kanskje ta en tur i kano.Det stilner av i det vi runder Tangen. Ytterst på Bystranda har backpackerne rigget seg til med primusen. Gatemusikant Muti er på vei hjem til sin blå Mercedes varebil.Vi drar kanoen i land ved Vibekke Lian og Charlotte Waldeland som griller marshmallows på engangsgrillen. De har fått i seg ti allerede. Nå er planen å bade.De regner med det blir lite anledning til det videre utover sommeren.- Jeg tror ikke det blir noe sommer i år. Først er det en dag med sol, så blir det overskyet igjen. Det er jo helt vilt, sier Charlotte.De som har fantasi nok til å tenke seg et liv nord for Bystranda i juli, bør sporenstreks få tak i en kano og legge i vei nedover Otra. Eller gjøre som Ingrid Fjellestad og Linda Mangseth og lage sin egen flåte. De møter vi ved brannstasjonen. Der har Ingrids far, Arild festet flåta på tilhengeren. - Jeg er imponert over at de klarte det, sier Ingrids far.Vi ble ikke rent lite imponert vi heller.