Lillesand: — Hvordan jeg kan summere opp turen? Det har vært som å lese en lærerik, fantastisk roman som har kapittel etter kapittel med spennende historier, sier den unge seileren.Seilereventyret begynte for to år siden da arkitektstudenten så seg lei på de høye utleieprisene i Oslo-området. Løsningen ble å kjøpe seilbåt og legge «hybelen» til ved Aker brygge.- Men det lå hele tiden i bakhodet mitt at jeg hadde lyst til å seile. Derfor bestemte jeg meg for at jeg skulle ta pause fra studiene og seile litt i verden, sier Mathisen.Etter mye lesing, planlegging, innkjøp av utstyr og prøveseiling gikk turen til Falmouth i England sammen med to kamerater. Da de nådde Lisboa ved juletider hadde de opplevd tilløp til brann, girkassehavari og problemer med startmotoren. Mathisen reiste hjem for å ta en eksamen, jobbet for å tjene penger til reparasjonene og reiste tilbake med ny girkasse i bagasjen. Så gikk turen til Kapp Verde i Afrika sammen med en av de to kameratene.- Et av målene mine med turen var å krysse Atlanteren, mens kameraten min ønsket å oppleve Brasil. Det bestemte vi oss for å gjennomføre, og angret ikke et sekund, sier Mathisen.De nådde Brasil, som ble høydepunktet på turen.- Det var bare helt fantastisk. Vi var i et naturreservat med utrolig flotte strender, fisker og korallrev. Og selvfølgelig nydelige damer, humrer han. 10 timer i storm

Kameraten tok flyet hjem igjen, og Mathisen seilte til Karibien mutters alene.- Det var såpass mye stabil vind langs Ekvator at det ikke bød på så mange utfordringer. I løpet av de to ukene lå jeg for det meste og leste på dekk.På Barbados møtte han en kar fra Israel som hadde haiket seg over Atlanteren på luksusseilbåter.- Han ville være med, og var bare glad for å få litt «føling» med havet igjen, ler Mathisen.Etter en måned i Karibien satte de kursen for Azorene vest for Portugal. Returen over Nord-Atlanteren skulle bli mer spennende enn guttene hadde håpet på. Omtrent 2000 kilometer fra land havnet guttene midt i en storm. I løpet av 10 intensive timer ble den bakre kahytten blåst av, vindskjermen brakk og de to kameratene vasset i vann til knærne inne i kahytten.- Kjølen lå helt horisontalt, og vi kunne se under havoverflaten gjennom vinduene. En stund lurte vi litt på om vi skulle overleve, men vi bestemte oss for at vi skulle klare det. Det var trolig drivankeret som redda livet vårt. Det lå 70 meter bak og holdt båten stabil mot de krafige bølgene, sier han.De to pumpa vannet ut gjennom toalettet mens en del utstyr og halvparten av matlageret ble skylt på havet. Etter 28 dager nådde de Azorene, der de fikk teipet storseilet og vaska båten grundig inni og utpå. Velkomstkomité

Mathisen seilte alene til Dublin, der han plukket opp to kamerater som ble med videre til Edinburgh. Der ventet far Yngve og bror Arne (22) Mathisen, som ble med på den siste biten over Nordsjøen. På grunn av problemer med kjølevannet og lite vind brukte de en uke på strekningen som ellers ville tatt 3-4 dager.Onsdag kveld kom han tilbake til brygga ved familiens hytte på Åkerøya. Der ble han møtt av en velkomstkomité bestående av 20 venner og slektninger.- Det var fullt ståhei her, ler Mathisen. Far Yngve og mor Gro Kjelsrud Mathisen er veldig stolte over sønnen, og er glade for å ha fått ham hjem.- Vebjørn har planlagt turen og stått på enormt for å få den til. Vi forstod på telefonsamtalene og mailene at han hadde det veldig bra, og visste at han var veldig trygg på seilinga, sier far.- Vi har kanskje tenkt litt underveis, men vi vet hvor dyktig han er. Nå har han fått være ute på det havet han elsker så høyt, sier mor.I går var Vebjørn opptatt med å rydde opp i båten, en Hallberg Rassy 31 Monsun. Den bar tydelig preg av å ha fått litt juling. - Vi har som sagt hatt et par uhell underveis, men en av forutsetningene da jeg kjøpte båt var at den skulle tåle litt sjø, smiler den unge seileren.