Noe av det første han gjør er å prøve å bagatellisere de tall jeg refererte til: 15.000 varige skadede og 2000 døde hvert år i norske sykehus. En måte han gjør det på er å så tvil om de internasjonale tall er relevante for norsk virkelighet og å tillegge vekt at de internasjonale undersøkelsene varierer fra 4 til 17 prosent uheldige hendelser.

I den rapporten hvor disse tallene fremkommer har Peter F. Hjort lagt seg på et middeltall på 10 prosent som han antar vil være relevant for Norge. I klartekst betyr det at det er totalt 70.000 uheldige hendelser på norske sykehus hvert år!

53.000 av disse er av den typen fylkeslegen ramser opp i sitt innlegg og som ikke gir varige skader eller fører til dødsfall. Vi står da igjen med 15.000 varige skadde og 2000 dødsfall! Og dette er tall som departementet legger til grunn for sitt arbeid med en ny strategi for kvalitetsforbedring.

Fylkeslegen er her på tydelig kollisjonskurs med departementet når det gjelder hvilket alvor disse tall bør tillegges.

Divisjonsdirektør Bjørn Guldvog sier i forordet til rapporten bl.a. følgende: «Derfor har sosial— og helsedirektoratet bedt Peter F. Hjort om å lage denne rapporten. Vi takker for et meget verdifullt bidrag til vårt videre arbeid med å bedre sikkerheten i tjenestene».

Fylkeslegen kommer også inn på hvilke konkrete tiltak fylkeslegen gjør for å sikre forsvarlige helsetjenester. Han nevner at de hadde et omfattende tilsyn med fødeavdelingen i Flekkefjord.

Og så sier han ikke mer om det. Det høres jo imponerende og betryggende ut at de hadde et omfattende tilsyn. Ved å gå inn på internettsidene til helsetilsynet finner jeg den omtalte tilsynsrapport og det er interessant lesning. I rapporten står det bl.a.: Under tilsynet ble det ikke fremlagt noen skriftlige avviksmeldinger fordi disse var oppbevart hos avdelingsleder for kirurgiske fag. Det var ikke tilgang til disse under tilsynet.

I Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten står det i §5: Dokumentasjon skal til enhver tid være oppdatert og tilgjengelig. Her kommer altså fylkeslegen på tilsyn, som var varslet to måneder på forhånd, og har ingen kommentarer til at det ikke er tilgang for ham til et av de viktigste verktøy vi har for å sikre kvalitet og lære av uheldige hendelser.

Hans omfattende tilsyn smuldrer hen og jeg opplever at fylkeslegens sanne ansikt kommer til syne. For hvordan kan han føre tilsyn med helsetjenesten når han ikke får adgang til å påse at uheldige hendelser, som skal meldes til Fylkeslegen, virkelig er meldt? Og hvorfor bemerker han ikke overfor avdelingen at manglende dokumentasjon av avviksmeldinger er et brudd på myndighetskrav til helsetjenesten?

I Dagbladet, 1. juli, står det å lese at avisen, ved å gjennomgå alle rapportene fra Helsetilsynet de tre siste årene, har funnet 1157 lovbrudd. I tillegg til tilfellene av feilbehandling Dagbladet har satt fokus på den siste tida, viser ferske tall at nær åtte av ti institusjoner som kontrolleres av Helsetilsynet, har så store systemfeil at de bryter lovbestemte forskrifter. Ovennevnte sak fra Flekkefjord er nettopp et slikt brudd på lovbestemt forskrift!

Statssekretær i Helsedepartementet, Jan Otto Risebrobakken, sier i en kommentar i Dagbladet: «For å sikre helsetjenester av høyest mulig kvalitet, er det avgjørende at vi har et effektivt tilsyn som avdekker feil og mangler i helsetjenesten.»

Assisterende direktør Geir Sverre Braut i Helsetilsynet sier følgende til Dagbladet: Målet er ikke å ta institusjonene med buksene nede, men å få dem til å jobbe med egne rutiner.

Etter min mening er Fylkeslegen her blitt tatt med buksene nede, og jeg må si at det er ikke noe pent syn.

Trond R. Tunheim

Lillesand