VENNESLA: — Det er et fantastisk resultat, takket være Gud og en stor skare av ganske alminnelige mennesker som har gitt penger til prosjektet båt, sier Steinar Harila til Fædrelandsvennen.Vi befinner oss på Homstean bedehus i Vennesla. Det er mørkt utendørs, men inne i bedehuset er det lyst og varmt. Med bilder og egne ord har Harila fortalt historien om barnehjemmet i den russiske byen Vyborg utenfor St. Petersburg. Det var et forfallent hjem, der bygningen holdt på å falle ned over hodene på de som bodde der. De sanitære forholdene var elendige. Nybygg

Nå er et flunkende nytt bygg på 2400 kvadratmeter i ferd med å reise seg. Det skal gi plass til 150 vanskeligstilte barn og ungdom. Det skal bli plass til ei sykestue, skole, forsamlingslokale og boavdeling for barn og ungdom i alderen 3-15 år. Bak prosjektet står Steinar Harila og stiftelsen Hjelp til Russland.Det synges og det bes i Homstean bedehus. Og etterpå går kollektbøssene rundt. Det gis til barne- og ungdomshjemmet.Harila har ikke tall på hvor i mange bedehus og andre forsamlingshus han har holdt andakt og snakket om mirakelet i Vyborg. - Det er ikke millionærer som har gitt til vårt bistandsarbeid i Russland. Det er helt vanlige mennesker som har hørt eller lest om det arbeidet vi gjør, og som vil hjelpe, sier Harila. Takket

Midt under møtet i går troppet en delegasjon fra Vyborg opp i Øvrebø. 6000 kilometer hadde Vasily og hans reisefølge kjørt med bil for å komme til hjelperne i Norge. - Takk for alt dere har gjort for oss. Dere har brakt håp og glede til oss, sa Vasily, som er lege på senteret.Han sier at uten Harila og stiftelsen på Sørlandet hadde det ikke vært noen aktivitet på ungdomshjemmet i dag.- Da hadde det ikke vært noe håp for alle de foreldreløse barna som vi nå kan gi ei framtid, sier han.Stiftelsen Hjelp til Russland ble startet opp i 1998, og har blant annet vært med på å rehabilitere et fengsel og en kirke i Vyborg. Stiftelsen støtter også et senter for rusmisbrukere.Men hvorfor all denne hjelpeinnsatsen i Russland?- Fordi de er våre naboer, og fordi de trenger all den hjelpen de kan få, sier finnmarkingen Harila, som er vokst opp på grensen til Russland.