BIRKENES: — Vi er vanvittig glade for konklusjonen til administrasjonen, og forventer at politikerne følger innstillingen. Her har fagfolkene satt seg godt inn i saken og kommet med en klar konklusjon. Hvis dette blir resultatet vil vi slippe flere år med tvister og uro, sier Terje Ånesland til Fædrelandsvennen.

Ånesland er styremedlem i Motvind, aksjonsgruppen som ble opprettet for å hindre utbyggingen.

- Redusert livskvalitet

— En utbygging vil føre til at mange mennesker får redusert verdien av sine eiendommer. Hytteeiere og friluftselskere vil få redusert sin livskvalitet. Vi vet også lite om langtidsvirkningene. Etter min mening er det da uansvarlig å gå inn for dette, sier Ånesland.

Vindkraftselskapet E. On Vind har søkt om å bygge 57 vindmøller på tre områder i Birkenes. 19. november skal kommunestyret i Birkenes avgi sin innstilling til Norges vassdrags— og energidirektorat (NVE), som avgjør om prosjektet får konsesjon. E On Vind har anslått at oppstart kan skje i 2016 dersom saksbehandlingen går som forventet.

— Vi hadde selvfølgelig håpet på et positivt utfall. Jeg har ikke fått lest begrunnelsen, så foreløpig er det vanskelig å kommentere innstillingen, sier prosjektleder Martin Westin i E. On Vind.

Skal undersøke tiltak

I begrunnelsen fremhever administrasjonen blant annet at vindkraftparkene vil påvirke landskapsbilde, bomiljø, friluftsliv og naturopplevelser negativt. Dette ble veid mot positive virkninger som økt verdiskapning, fornybar energi og eiendomsskatt, men konklusjonen ble å fraråde bygging.

Martin Westin mener de negative virkningene på landskapet vil bli mindre i Birkenes enn i andre vindkraftprosjekter.

— De fleste i Birkenes kommune vil ikke bli direkte berørt visuelt, men enkelte områder vil selvfølgelig bli påvirket i større grad, sier Westin.

Dersom politikerne velger å si ja mener administrasjonen det må gjøres en rekke tiltak. Det dreier seg blant annet om flytting av turbiner og å forsikre seg om at boligeiere ikke blir utsatt for støy.

— Vi vil nå undersøke om disse tiltakene er mulige å få til og om de vil ha den effekten administrasjonen mener de vil ha, sier Westin.

Eiendomsskatt

Hvor mye kommunen vil tjene i eiendomsskatt har vært et hett tema i diskusjonen. Administrasjonen har anslått at inntekten vil kunne bli på 9,8 millioner kroner i året dersom det investeres for to milliarder kroner. I innstillingen kommer det imidlertid fram at kompliserte og kostnadskrevende transportforhold, samt tilkopling til nettet, kan skape problemer for byggingen av trinn to.

Dersom trinn to skrinlegges vil inntekten fra eiendomsskatt bli redusert til 4,4 millioner i året.

— Vi har siden søknaden ble sendt vært tydelige på at vi ønsker å dele byggingen i to trinn. Det første trinnet kan stå ferdig i 2016, men i trinn to må vi bruke mer tid på planleggingen av nettilknytningen. Når det gjelder lønnsomheten av prosjektet er det vindkvaliteten som er avgjørende for begge byggetrinnene, sier Westin.