LONDON: Klokken 10.30 onsdag padler han for et nytt OL-gull. Det vil i så fall sette et verdig punktum for en fantastisk karriere som så langt har ført til tre OL-medaljer, åtte VM-medaljer og ti EM-medaljer.
Her forteller padlekongen hvordan den spede gutten fra Flekkefjord kunne ta steget opp til å bli en av våre største olympiere noensinne.
— Mine viktigste egenskaper har vært teknikken, og at jeg har likt å trene. Mye. Jeg har hatt mange økter i dårlig vær, og det har vært mange økter hvor jeg har vært sliten. Men jeg har gjennomført likevel, sier Verås Larsen.
Flekkefjæringen er et treningsprodukt som aldri har overlatt noe til tilfeldighetene. Som toppidrettsutøver har han skaffet seg et rykte som ekstremt fokusert på detaljer.
Vant med hardt arbeid
Mange av egenskapene har han lært hjemme i Flekkefjord hos foreldrene Bjørg og Alf Verås Larsen som drev et eget byggefirma sammen.
— Jeg har lært veldig mye hjemme hos mamma og pappa, ikke minst i forhold til tålmodighet og hardt arbeid. Min mor kommer fra bondegård og pappas foreldre var snekkere. De kommer fra solide familier, begge to. I forhold til deres eget firma var det i perioder tøft. Det lærte meg å se hvor mye hardt arbeid som kreves for å lykkes. Selv om du ikke ser resultater av det der og da, og selv om det ikke alltid er like gøy, så er det en del ting som må gjøres likevel, forteller 36-åringen.
Noen direkte idrettslig bakgrunn hadde de imidlertid ikke, selv om de begge har gjennomført det 52 kilometer lange turrennet Sesilåmi.— Men de har alltid vært veldig glade i å være ute i naturen. Det var ut på tur hver eneste søndag, noe jeg både trivdes godt med og noe jeg tror har vært veldig bra for min egen utvikling, sier sørlendingen.
Så padlerne fra stuevinduet
I barneårene forsøkte han seg på veldig mye forskjellig. Først og fremst fotball, speider og musikkorps.
— Men i tillegg løp jeg i skogen, gikk på ski, stod på slalåm og svømte. Det var veldig varierte aktiviteter som jeg trivdes godt med.
Men fra stuevinduet hjemme kunne han hver dag se padlerne ute på fjorden. Flekkefjord, som har fått frem padlestorheter som Olaf Søyland samt søsknene Ingeborg og Einar Rasmussen, er kanskje padlemetropol nummer én i Norge. Men ti år gammel hadde ikke Verås Larsen noen direkte link til Flekkefjord Kajakklubb foruten at han visste om en familie i nabostrøket som var aktive.
— Jeg synes det så moro ut, og hadde lyst å prøve. Ti år gammel tok mine foreldre meg med ned. Det var kjempegøy fra første trening av. Det var slik det begynte.
Møtte Knut Holmann
Foreldrene engasjerte seg umiddelbart, og har vært både formenn, byggeledere og deltatt på utallige dugnader i regi av kajakklubben.
— Jeg var heldig som allerede fra starten av fikk trene under Olaf Søyland og Robert Rozanski fra Polen. De lærte meg en god teknikk, noe som er utrolig viktig for å nå opp som padler, og de var med på å forme meg til den personen jeg er i dag, som en som aldri gir opp og alltid yter mitt beste, sier den femdobbelte verdensmesteren.
Da han var rundt 15 år gammel, bestemte han seg for å satse på padling.
— Men det var først da jeg tok valget om å flytte hjemmefra at jeg virkelig tok et bevisst valg om å satse alt på idretten. I forhold til studier hadde jeg mest lyst til å studere biologi, men det tilbød de kun i Bergen og Tromsø, og det var uaktuelt ettersom det ikke var noe padlemiljø der. Derfor valgte jeg Oslo hvor det var et padlemiljø, sier Verås Larsen.
Han var på ingen måte noen barndomsstjerne, og også etter at han kom til Oslo som 18-åring, tok det flere år før han virkelig begynte å vise sin kapasitet. Men i hovedstaden ble han en del av samme padlemiljø som Knut Holmann, padlekongen med til sammen tre OL-gull fra Atlanta og Sydney. Det inspirerte ham. I år 2000 tok han sitt første NM-gull – på K1 10.000 meter – og året etter, da Knut Holmann hadde lagt opp, tok han storeslem i NM med å vinne tre gull.
Resten av historien er et eventyr. I dag kan han runde av karrieren med sin 22. internasjonale mesterskapsmedalje.