NÆRSTUDIE: Tur til Himmelsyna! Trygve Løland studerer oppslagstavla. I bakgrunnen Kåre Flaa. Foto: IVAR SKÅRE
PÅ RISLÅKNUTEN: Glede over enda en topp! Fra venstre: Ole Gustav Henriksen, Birger Andersen, Trond Harstad, Knut Geir Aas, Kristian Svaland, Kjell Eirik Stoveland, Oddvar Glidje, Kåre Flaa, Olav Heimdal, Torstein Arne Svendsen, Odd Vang og Jens Flaa. Foto: IVAR SKÅRE
MOT HIMMELSYNA: På vei mot toppen. Fra venstre: Nils Kristen Haabesland, Olav Heimdal, Birger Andersen, Jens Vellene, Per Gunnar Knutson og Terje Ohrvik. Foto: IVAR SKÅRE
TURGLEDE: Helge Flakk og Birger Andersen har tatt en stopp ved Bulivarden. Foto: IVAR SKÅRE

BIRKENES: Flokken av menn i godt voksen alder er bare blitt større og større. Og gjerne finner de steder litt utenfor allfarveien, for morsomst er det å gå de glemte løyper opp igjen. I sekken har de nok kaffe til i alle fall to raster underveis.

– Alt begynte 19. mars 2009. Snøforholdene var så fine — og det var såpass mye snø at du kunne gå litt rundt forbi, det er jo det artigste. Vi slo oss sammen fem stykker og hadde to-tre turer oppe ved Vindvann. Dette er det gamle terrenget for de som tok skitoget til Ogge, og jeg syntes det var for galt at det ble så lite brukt, forteller Olav Heimdal. Etter hvert har det "snøballet" på seg, flere og flere har blitt med.

– Vi drar gjerne dit forholdene er best, og vi har bare holdt oss innenfor Birkenes kommune. I år har vi hatt spesielt gode snøforhold, og vi begynte tidlig i februar, sier han.

Fra 65 og oppover

Alderen på deltakerne er 65 år og oppover, pensjonister med såpass skierfaring at de kan være med på en tur på halvannen mil eller så. Uansett er det den langsomste som bestemmer tempoet.

– Vi har vel egentlig vært ganske gode på ski alle sammen. Et par av gjengen er over 80, både Ole Aasen og Lars Aasbø.

– Dere kaller inn "mannskapene" på den gode, gamle heimevernsmåten?

– Ja, det nærmer seg vel en 40 navn på en liste. Det ble så mange å ringe at vi måtte ha et system. Så nå har vi grupper på seks der én har ansvaret for å ringe rundt til de andre. Vi har snakket om å gå over til mail, de aller fleste har jo PC i dag.

Til tider har det vært i kaldeste laget når vindrossene har føket over heiene. Spesielt en tur til Lundseheia ble litt sur. Da hjalp det godt med et bål. Det fyres alltid opp til hovedmåltidet. Og det er nesten alltid en som vet hvor de lune hvileplassene ligger.

Åpent for flere

– Det er veldig hyggelig, dette. Her treffer vi folk som vi ellers nesten aldri ser. Dette er jo en kameratgjeng i utgangspunktet, det er ikke bare det at de er glade i å gå på ski. Alle bor i Birkenes bortsett fra gamlelensmannen som er bosatt i Lillesand. Vi er positive til at han tar med seg noen han kjenner der nede. Det er åpent for flere. Lokalkjente har gjerne kommet med litt historikk om stedene vi går til. Vi pleier å gå tirsdag eller onsdag og lar være å kollidere med Seniorturene på torsdagene, sier Heimdal.

– Men dere går under to navn. Heter dere "Gamle Gubbers Ski— og Skøyteklubb" eller "Frittgående Gubbers Skiklubb"?

– Vi har ikke hatt noen avstemning på det! Men å ha med "frittgående" er vel det beste, for noe av tanken er jo å gå litt utenom de oppkjørte løypene, sier Heimdal.