KRISTIANSAND: — Dette handler ikke først og fremst om å skru på brukerbetaling, men å gjøre et tradisjonelt mediehus helt digitalt, sier digitalredaktør i Fædrelandsvennen, Christian Stavik.

Alt digitalt

Fra og med neste mandag er alt innhold i Fædrelandsvennen tilgjengelig på nett, nettbrett, via mobiltelefon og som en helt ny e-avis.

Forutsetningen er at du abonnerer på Fædrelandsvennen. Et abonnement er ikke lenger kun en papiravis i postkassen. Det er også tilgang på alt stoff hvor og når du vil.

De som ikke abonnerer, får et mer begrenset tilbud på nett.

— Jeg har ingen problemer med å forskjellsbehandle gratispassasjerer og de som faktisk betaler for å lese Fædrelandsvennen, sier Stavik.

Han mener det er på høy tid at mediehusene begynner å ta betalt for innholdet også når det publiseres via nett. Samtidig mener han det er på tide at de som betaler, får muligheten til å lese alt på den plattformen de selv ønsker.

Opplagsras

På 15 år har Fædrelandsvennen mistet nesten 11.000 abonnenter. Samtidig har man fått 82.000 daglige lesere på nett og 16.000 på mobiltelefon.

Om en uke skal mediebedriften begynne å få inntekter også fra dem som foretrekker å lese avisen via skjerm. Disse leserne får tilgang på alt innhold som produseres fra mediehuset på Fiskåtangen og lokalkontorene i Lyngdal, Mandal, Vennesla, Lillesand og Setesdal.

I forbindelse med prosjektet er lokalkontorene styrket.

— I mange år har vi hatt full gass med utvikling av nettutgaven vår. Samtidig har vi hatt håndbrekket på fordi vi har vernet om papirutgaven. Nå kan vi slippe håndbrekket, og la alt bli digitalt, sier Stavik.

Digitalredaktøren har ledet arbeidet med nye Fædrelandsvennen siden han begynte i avisen mot slutten av 2010. Da hadde man allerede begynt å tenke i retning av "noe med brukerbetaling". Alle i mediebransjen så at noe må gjøres.

Skjebnemøte

Fremskrivninger viser at det om fire-fem år ikke ville være nok kunder til å finansiere en bedrift med 200 ansatte.

I arbeidet med å finne modellen det 138 år gamle mediehuset skulle følge, var det mange varianter i spill. I et møte i februar 2011 kom den forløsende siste omdreiningen. Stig Waagbø, teknologi- og utviklingsdirektør i Media Norge, spurte ledergruppen i Fædrelandsvennen om det ikke er slik at de som har betalt bør få alt, og muligheten til å lese det når de vil?

— Dette har vi fulgt siden. Leserne har stor forståelse for at vi gjør det slik, sier Stavik.

Etter et år med enormt mye jobb gleder han seg til lanseringen. Nye Fædrelandsvennen har blitt et prestisjeprosjekt for Schibsted og Media Norge. Stavik og hans stab har fått det de har bedt om av ressurser fra fagmiljøene i konsernet.

Fra papir til nett

— Det har vært enormt bra å ha hele Schibsted-toget i ryggen, sier Stavik.

I månedsvis har han og IT-eksperter sittet i kjelleren i mediehusets medielab og flikket på løsninger. Hele nettsiden er bygd opp på nytt, blant annet med nye seksjoner for lokalsider.

Samtidig har både redaksjonen, salgsavdelingen og andre grupper blitt omorganisert og fått et kompetanseløft.

Rutinerte papirvaktsjefer har fått tilsvarende stillinger som digitale frontsjefer. Journalister har blitt opplært i å bruke Iphone og Ipad som arbeidsverktøy. Alt gjøres med tanken digitalt først.

— Det er slutt på at vi skal spare en nyhet til avisen dagen etter. Når nyheten er ferdig, skal den ut til abonnentene raskest mulig, sier Stavik.