Kristiansand må nemlig utvide en annen skole hvis de skal legge ned en av de små. Da må kommunen ta opp mer lån, noe bystyret har bestemt at de ikke skal.

— Skolestrukturen i Kristiansand er bygd opp i løpet av de siste ti-årene. Skolene er forholdsvis små, og legger vi ned en, er de andre for små til å ta imot elevene, sier Mette Roth (H), leder i oppvekststyret.

Det vil si at Kristiansand må vente til lånegjelden er et godt stykke under dagens 5,3 milliarder før de kan begynne å slå sammen til store skoler.

— Den dagen vi har råd til å gjøre flere investeringer, er skolestrukturen noe av det første vi må se på, sier Roth.

For mange

Onsdag sa varaordfører Jørgen Kristiansen til Fædrelandsvennen at byen ikke trengte mer enn 20-25 skoler. Det vil si 10 skoler mindre enn i dag.

Tall som oppvekstetaten har samlet inn, viser at hvis Kristiansand skulle hatt like store skoler som andre storkommuner, kunne de ha lagt ned mellom 8 og 10 skoler (se fakta).Mette Roth mener likevel det er feil å skulle tallfeste antall skoler som må legges ned.

— Det er vanskelig å si hva situasjonen blir framover. Det er mange faktorer som spiller inn, slik som vekst i elevtallet og nye boligområder.

Nærskole

Roth stiller likevel spørsmål ved om det er rett med to eller tre skoler i samme bydel, slik situasjonen er noen steder i dag.

— Elevene har ikke vondt av å gå en kilometer eller to til skolen. Man snakker om nærskole, men det trenger ikke bety at det skal være 500 meter til skolen.

Oppvekstpolitiker Irene Solli (KrF) er lei av enkeltutspill om nedleggelser i skoledebatten (se egen sak). Hun mener det trengs en bredere debatt.

— Vi er ikke fremmede for at vi trenger å gjøre noe med skolestrukturen, men vi kan ikke gjøre noe med en skole uten å gjøre noe med en annen.

Hun minner om at det har vært ønsket politikk i Kristiansand å ha mange skoler og at det også er fordeler med det, som at elevene får en skole i nærmiljøet.

Umulig nedleggelse

En av skolene som har blitt foreslått nedlagt tidligere, er Åsane skole. Der blir ikke julefreden ødelagt av debatten om skolestruktur. Skolens administrasjon skal slås sammen med Vågsbygd, men elevene blir ikke flyttet.

— Det er 200 elever hos oss og 270 i Vågsbygd. Det er rett og slett ikke plass til å flytte elevene til Vågsbygd, sier rektor Daniel Håkestad.

Han tror skolen er trygg de kommende fem - ti årene.

— Så lenge kommunen operer med et lånetak, så vil skolebygget bestå.

Lånetak

Seniorrådgiver ved oppvekstdirektørens kontor, Svein Tore Kvernes, bekrefter at de ikke har rom får å gjøre noen store forandringer de kommende årene.

Varaordfører Jørgen Kristiansen, som startet den siste runde i skoledebatten, mener forandringene må komme på sikt.

— Vi snakker om de neste 20 årene, og før eller siden må det tas noen grep, sier han.

Kritikk av sine egne

Jørgen Kristiansen (KrF) får kritikk fra partikollega etter å ha sagt at kommunen ikke trenger mer enn 20 - 25 skoler.

— Vi prøver å få ro rundt dette spørsmålet i oppvekststyret. Da synes jeg det er uheldig at det kommer slike uttalelser uten at det er noen enighet i partiet eller koalisjonen, sier Irene Solli som sitter i oppvekststyret for KrF.

Solli mener det trengs en bred debatt om skolestrukturen, ikke enkeltutspill om nedleggelser.

Jørgen Kristiansen sier han ikke står inne for Fædrelandsvennens overskrift om at ti skoler kan bli lagt ned. Men han mener mellom 20 - 25 skoler er et ideelt antall.

— Jeg mener at om du ikke er villig til å se på skolestruktur, kan du heller ikke klage på at det ikke blir bevilget nok til skolen.

Han viser til at det også har vært både prosesser og debatt om saken de siste fem årene.