OSLO: Kristiansen kom med utspillet da han torsdag talte under Oslo Symposium, en konferanse som arrangeres av den kristne høyresiden.

— Forskning viser at barn som kommer fra brutte familierelasjoner i snitt gjør det dårligere på skolen. De er mer utsatt for mobbing, de har større representasjon på kriminalitetsstatistikk, de er mer utsatt for rusmidler, de har mer angst og depresjon, de har i snitt et dårligere selvbilde og de får mer spesialundervisning enn snittet, sa Kristiansen.

Han mener skilsmissene koster samfunnet enorme summer, men at det er blitt nærmest tabu å diskutere temaet. Selv mener han at det kan være en sammenheng mellom økte utgifter til spesialundervisning (s-undervisning) og samlivsbrudd.

— Vi ser landet rundt at den såkalte s-undervisningen øker kraftig og da spesielt blant gutter. Har dette sammenheng med at terskelen for å skrive ut enkeltvedtak er blitt lavere, eller kan det ha sammenheng med brutte familierelasjoner? spurte Kristiansen.

Kontantstøtte

Jørgen Kristiansen deltok på konferansen sammen med blant andre Lill May Vestly, kjent fra debattene om barnehager og hjemmeværende mødre. Av arrangøren har Kristiansen blitt trukket fram som en lovende, konservativ politiker.

Selv mener Jørgen Kristiansen at det er på tide at politikerne begynner å diskutere hva skilsmisse faktisk koster samfunnet.

— Det er nesten skummelt å se hvordan barn taper på nesten samtlige arenaer når foreldrene har vært gjennom et samlivsbrudd, sier han til Fædrelandsvennen.

Han legger til at det kan være situasjoner der skilsmisse er rett, men at hovedregelen er at det får alvorlige konsekvenser.

— Men rus og depresjon kan vel skyldes andre forhold enn selve skilsmissen?

— Det kan selvsagt være tilfelle. Men som en hovedregel, kommer barna utrolig dårlig ut av et samlivsbrudd. Du trenger ikke være rakettforsker for skjønne at hvis mor og far har det bra sammen, vil også barna ha det bra, sier Kristiansen.

Bedre for barn

I sin tale torsdag formiddag, ville Jørgen Kristiansen vise hvordan regioner som legger til rette for barn, også blir vinnere. Han mener det gir befolkningsvekst på sikt og dermed økte skatteinntekter.

Kristiansen skrøt av at de borgerlige partiene i Kristiansand blant annet har innført en kommunal kontantstøtte for toåringer.

— Vi ser på det som en investering. Vi tror på å lage rammer som gjør det attraktivt å få barn. Slike familier får da gjerne flere barn og da blir skatteregnskapet et helt annet når vi tar de lange brillene på, sa Kristiansen.

Han mener også at kontantstøtten kan gi familiene mer ro når barna er små og dermed hindre skilsmisser.

— Dette igjen er forebygging av beste sort. Kan vi redde et ekteskap fra samlivsbrudd, vet vi at det har enorme positive effekter for kommuneøkonomien og for familien, sa Kristiansen.

Tror ikke kontantstøtte er løsningen

Mali Steiro Tronsmoen (SV) gir Jørgen Kristiansen ros for å ta opp problemene som følger av samlivsbrudd.

— Jeg vil berømme ham for det. Gjennom jobben min har jeg selv sett hvilke uheldige konsekvenser samlivsbrudd kan han. Det gjelder spesielt der det er en langvarig konflikt og barna blir kasteball, sier Tronsmoen som står på andre plass på Vest-Agder SVs liste til Stortingsvalget.

Hun legger til at hun er enig i at det offentlige må støtte samlivskurs, men er samtidig helt uenig i at kontantstøtte bidrar til et bedre samliv.

— Det som trengs er mer likestilling, ikke mindre. Mange konflikter skyldes arbeidsfordelingen hjemme, og kontantstøtten bidrar ikke til å gjøre noe med den. Pappapermisjonen bidrar derimot til en bedre arbeidsfordeling mellom kvinner og menn, sier Tronsmoen.

Forsker gir Kristiansen delvis rett

Professor Ingunn Størksen ved Universitetet i Stavanger, har skrevet doktorgrad om unge som har opplevd samlivsbrudd. Forskningen hennes viser at denne gruppa skårer dårligere enn andre når det gjelder symptomer på angst og depresjon, livskvalitet, atferdsproblemer, akademiske problemer og trivsel på skolen.

Ifølge Størksen er likevel forskjellene små mellom gruppene hun har undersøkt.

— Dette betyr at samlivsbruddet kan ramme noen barn ved at de får tilpasningsproblemer som vedvarer over tid, mens mange ser ut til å tilpasse seg like bra som de som ikke har opplevd samlivsbrudd, sier Størksen til Fædrelandsvennen.

Hun har også vært med på en lignende undersøkelse blant femåringer som har opplevd samlivsbrudd.

— Denne studien samsvarte i stor grad med annen forskning. Noen så ut til å ha det vanskelig mens noen uttrykte at de hadde det fint.

Forskningen viser også at det er de langvarige konfliktene som er mest belastende

— Det betyr at i den grad foreldrene klarer å holde konfliktnivået nede og samarbeide etter bruddet, så vil konsekvensene for barna sannsynligvis bli mindre. Men det er også andre forhold ved bruddet som kan tenkes å være krevende for barna, for eksempel mindre kontakt med en av foreldrene, nedsatt økonomi, flytting eller andre endringer.