SØGNE: Gratulerer!

— Takk, dette er bokstavelig talt oppfyllelsen av en drøm og kjennes fortsatt noe uvirkelig. Dette er en stor ære som fyller meg med ydmykhet. Dessuten passer det fint, ettersom jeg får fullført min bachelor i klassisk sang.

— For uinnvidde bør det nevnes at det er ved dette akademiet store operastjerner har terpet sine skalaer og arier. Er ditt ultimate mål å høste bravo fra scener som La Scala i Milano, Royal Albert Hall i London eller Metropolitan i New York?

— Det er i alle fall den ultimate drømmen.

— Hvordan kom du inn der?

— En gruppe musikkstudenter og lærerne Birte Myhrstad, Harald Fjelde og Asbjørn Arntsen fra UiA var i Budapest og besøkte akademiet sist høst. Der var jeg så heldig å få sangtime hos Julia Paszthy, en verdensberømt sopran. Etter timen spurte hun om jeg hadde lyst til å studere hos henne.

VED HAVET: Sjøen og verden bortenfor er det Benedikte Sofie Ribe ser og drømmer om, fra der hun bor på Høllen. Foto: Lars Hollerud

— Det var alt?- Egentlig. Jeg måtte også sende dem fem innspilte sanger, foto av meg selv og en motiveringsplan.

— Det mest utbredte operaspråket er vel italiensk. Er det greit?

— Ikke så aller verst, ikke minst takket være en pizzabaker i Frankfurt. Der studerte jeg sang i to år og bodde privat hos en flink og streng amerikansk sopran. Hun var ikke fornøyd med min italienske uttale. Derfor søkte jeg råd hos pizzabakeren.

— Du er vel også kjent med at operapublikum enten roper bravo eller kaster tomater?

— Sant nok. Håper jeg bare får tomater på butikken.

— Vet du hva sceneskrekk er?

— Faktisk elsker jeg å stå på scenen.

— Selv om salen er sprengfylt?

— Spesielt da. Det er verre om få kommer. Da kan jeg bli nervøs.

— Er prestasjonsangsten like ukjent?

— Jeg har lært litt av Petter Northug, som alltid analyserer det som skal skje i eget hode. I den grad jeg kjenner på nerver, forsvinner de når konserten er i gang.

— Når fikk du din første operadrøm?

— Da jeg var 12 år. Men den første sangdrømmen handlet om en syngende værdame. Det var først noen år senere jeg bestemte meg for å satse. Jeg, som stort sett fikk firere i karakterboka, ville også bli til noe. Jeg ville bli operasanger.

— Er ikke det en tøff bransje?

— Absolutt. Etter studier med krav om hard disiplin, venter et tøft jobbmarked. Det er nok ikke enkelt å kunne leve av sang.

— Du er 24 år og i en alder der det er vanlig å tenke på kjæreste og eventuell familie. Tenker du i slike baner?

— Ja da. Jeg har hatt kjæreste siden i høst, og vi har snakket mye om en mulig operakarriere. Vi har lagt en plan, der eventuelle barn får komme om noen år.

— Er kjæresten musiker?

— Han er eiendomsmegler.

— Noe annet?

— Du kan gjerne skrive at folk er velkomne til operakveld i Søgne gamle prestegård 2. august. Der skal jeg synge sammen med Jeanette Goldstein, hun som er solist når Carmen settes opp i Fjæreheia. Der er jeg forresten med i koret.