KRISTIANSAND: – Jeg ser ikke behovet for å endre på religionsfaget enda en gang. Hos oss har ingen klagd over innholdet i dagens RLE-undervisning, og vi er Kristiansands desidert mest flerkulturelle skole, sier rektor Tormod Lien ved Øvre Slettheia skole.
Ved skolen hans har mellom 70 og 80 prosent av elevene utenlandsk opprinnelse, og mange av elevene kommer fra muslimske familier.
Minst 55 prosent
Kristelig Folkeparti har i regjeringssamtalene fått avtalefestet at religion— livssyn- og etikkfaget (RLE) skal endre navn til KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) og at det nye faget heretter skal inneholde minst 55 prosent kristendom.Rektor Stig Navjord ved Slettheia skole, som også har en stor andel elever med flerkulturell bakgrunn, mener et nytt KRLE-fag må bety en ny og revidert læreplan og kanskje behov for nye lærebøker.
– Vi skal selvsagt være tro mot det som blir bestemt sentralt, men samtidig mener jeg dagens RLE-fag fungerer godt. Jeg tror ikke dagens lærerstand ser det store behovet for å endre RLE-faget. Det vil i alle fall være uheldig dersom skiftende regjeringer skulle endre læreplanene fram og tilbake, sier han.
Stig Navjord forteller at elevene ved skolen har stor interesse og toleranse for hverandres forskjellige tros- og kulturelle bakgrunn.
Ny debatt om fritak
Mener nytt KRLE-fag kan bryte med menneskerettighetene
Rektor Inger Brit Torsøe ved Hånes skole lurer på om det nå på nytt vil bli stilt krav om at det skal være mulig å søke fritak fra KRLE-faget. I dag er det ikke anledning til å slippe undervisning i RLE-faget.– Jeg mener dagens religionsfag fungerer greit. Hos oss deltar de aller fleste elevene uavhengig av religionsbakgrunn også på den tradisjonelle skoleavslutningen i kirken, som er lagt opp uten trosbekjennelse, sier Inger Brit Torsøe.
– Favorisering
– Dette er et tilbakeskritt. Når kristendommen favoriseres slik det nå legges opp, får ikke barna det perspektivet de bør ha i en opplæringssammenheng. Jeg er ikke overraskelse at KrF ønsket dette, men hadde faktisk trodd at Høyre hadde vært opplyst og oppegående nok til å si nei til favorisere kristendommen på bekostning av etikk og andre trosretninger, sier leder Elisabeth Smith i Human-Etisk Forbund i Vest-Agder.
Juridisk komplisert
Sist gang mer enn halvparten av religionsfaget var forbeholdt kristendom, ble faget endret etter fellende dom både i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg og FNs menneskerettighetskomité.
Nestleder Dagrun Eriksen i KrF som har vært med på å forhandle fram avtalen med den kommende regjeringen, sier at også muslimske barn trenger en forståelse av hvordan kristendommen har påvirket norsk kultur. Hun har hørt mange lærere som er så redde for å gi kristendommen for mye plass.
– Kompetansemålene for faget ligger fast, og det vil ikke bli åpnet for fritak fra det nye KRLE-faget, men det blir ikke snakk om åpne opp for forkynnelse. Så lenge kristendommen bare blir favorisert kvantitativt og ikke kvalitativt, det vil si at elevene ikke blir fortalt at kristendommen er den beste eller den rette, vil ikke det nye faget stride imot internasjonale menneskerettigheter, sier Dagrun Eriksen.
Hun vil likevel ikke høre snakk om et forbud mot skolegudstjenester.
– En julegudstjeneste er en del av vår julekulturarv, sier hun.