Sonet ni år i fengsel: – Vi kan alle bli drapsmenn

De første årene i fengsel angret ikke Andreas Ribe-Nyhus (47) på at han hadde drept en annen mann. Men angeren skulle bli hans redning.

I begynnelsen tilbrakte han 20 av døgnets 24 timer på cellen. I dette lille rommet på 5 kvadratmeter satt han mesteparten av tiden alene med sine egne tanker. Rundt ham var det en enkel pult og tilhørende plaststol, en seng med tynn madrass, et skap og en vask.

Det luktet angst der inne i fengselet, husker Andreas Ribe-Nyhus, en blanding av svette og noe surt eller bittert. Hvordan det føltes å sitte innestengt? Som en slags klo rundt hjertet. Et konstant trykk, han klarte ikke å puste ordentlig ut.

Men i starten så han på denne totalt forandrede tilværelsen som et unntak. «Bare noen uker til nå, jeg må holde ut til rettssaken», tenkte han. Snart skulle det være over, og han ville være fri.

Les hele saken med abonnement

Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.