— Hvor lenge har du drevet med elgjakt?
— Jeg er oppvokst på gård på Tisland i Marnardal, og har vært med på jakt siden jeg kunne gå. Men jeg begynte å skyte da jeg var 18- 19 år gammel. Jeg husker at det var skummelt på skytebanen, for det var få jenter, og man måtte prestere. Om en mann skjøt dårlig brydde ingen seg, men alle øyne var på meg om jeg bommet.
— Hvorfor begynte du?
— Jeg har alltid vært glad i skogen, og tuslet bak far på harejakt da jeg var liten. Det er deilig i skogen, og man kobler av ordentlig. Og så er det adrenalinkikket. Men det er ikke slik at jeg skyter på alt jeg ser. Men når tida er inne - og muligheten presenterer seg - så skyter jeg. Det er naturlig å jakte, og hvorfor kan ikke jeg når min bror kan? Når jeg tar med mannen min på jakt på fjellet, som ikke er jeger selv, så spør jegere vi møter alltid ham om vi har sett rein. Selv om jeg bærer rifla. Det er litt gøy.
Les også:
Vilhelm bor på et herskapelig gods midt i naturen
— Du tar deg ikke nær av det?
— Nei, jeg gjør ikke det. Og jeg får honnør, og respekt, av dem som kjenner meg. Førsteinntrykket blir noen ganger feil, men i jaktlaget mitt på Tisland er jeg en av gjengen.
— Du er eneste kvinnelige skytter på jaktlaget ...
— Ja, men jeg blir ikke forskjellsbehandlet.
- Hvordan er det å være kvinnelig jeger i et mannsdominert miljø?
— Jeg vokste nok opp blant en del gamle formaliteter. Far sa at jakta ikke var for jenter, og det trigget meg, og jeg ville vise at jeg også kunne. Men han var veldig stolt av meg. Da jeg ble med i Viltnemnda i Kristiansand for elleve år siden så sa de at jeg var første kvinne der. Jeg er i et mannsdominert yrke også, og har det nok litt i meg, men jeg er ikke noen guttejente.
- Vil du kalle deg selv feminist?
— På hvilken måte?
- At du er for likestilling mellom kjønnene.
— Da vil jeg si at jeg er feminist, men jeg er ingen rødstrømpe. Jeg mener vel at noen ting er for menn og andre ting er for kvinner. Men jakt er for begge.
— Ifølge SSB er under ti prosent av registrerte jegere på Sørlandet kvinner (2869 kvinner av 30.286 jegere). Hvordan opplever du rekrutteringen?
— Det er jenter med og jager, men jeg vet ikke så mye om rekrutteringen. Jeg har to døtre på 18 og 21 år, som begge har vært med på post. Jeg tror det spirer litt hos den ene. Men man må gå noen runder med om det er synd på dyrene. Det måtte jeg.
Les også:
Høstlig ritual for skogens konge
— Burde flere jenter prøve seg?
— Absolutt. Det er ingen grunn til å la være dersom interessen er der.
- Hvordan jakter dere på Tisland?
— Det er god gammeldags klappjakt, med drivere og skyttere. Det er bestemt av grunneierne. Vi har ikke terreng til hundejakt, men det har jeg prøvd før, og det skulle jeg gjerne gjort mer av.
- Og driverne går og hoier?
— Nei, det er ikke nødvendig. Men vi lager lyd til hverandre slik at vi beveger oss riktig. Noen kaller denne jaktformen for nedslakting, men det er feil. Vi slipper mye forbi, og vi skal felle rett dyr til rett tid. Elgen kan ikke være for oppjaget, da er den vanskeligere å treffe. Dessuten er det tradisjon, hvor familie og barn kan være med på jakta.
Rifla, en Sako .308, kostet 4500 kroner brukt. Andre har rifle til 50.000 kroner, lyddemper og lasersikte. Det er mye dyrt og flott. Men jeg bytter ikke ut rifla mi.
— Når er «tida inne» for å skyte, som du kaller det?
— Jeg lurer på om det er en jenteting, men jeg må være helt sikker på at jeg gjør ting ordentlig. Jeg er mest bekymret for å skadeskyte et dyr, men det har jeg ikke opplevd ennå.
- Hvor mange er dere i jaktlaget?
— Jeg er kjøpt ut av gården av broren min, og får lov å være med på jaktlaget. Det er 12 grunneiere, og minst to personer per grunneier. Av disse er det 12- 16 skyttere.
- Hva er jaktkvoten i år?
— To ungdyr. Det er enorme forskjeller fra starten av 1990-tallet, da vi hadde kvote på 12- 15 dyr. Nå er bestanden kraftig redusert. Det er Marnardal viltlag som bestemmer jaktkvoten, og så bestemmer jaktlaget hva det skal ta ut hver sesong.
Les også:
Bestanden redusert med 70 prosent
— Felling av elgkalver er kontroversielt. Hva er jaktlagets holdning?
— Vi skyter ikke kalver, slik at de får vokse opp. Noen mener de gir for lite kjøtt til å felles, mens andre er opptatt av forholdet mellom mor og kalv.
— Litt bløthjertet fra en jeger?
— Selv ser jeg ikke noe problem med å ta en kalv. Men ku med kalv tar man ikke. Jeg blir sinna hvis vi ikke tar kalven dersom kua blir skutt. Kalven kommer tilbake og kaller etter moren. Men dette har vi fokus på i vårt jaktlag.
- Det har blitt skrevet mye om at elgstammen på Sørlandet er skral, og at slaktevekten er for lav, på grunn av overbeite. Ser dere det i Marnardal?
— Helt klart. Nå prøver man å bremse det med overskyting, Noen mener vi tar for mye elg, mens Fylkesmannen mener at vi må ta mer.
- Hvem synes at det tas for mye elg?
— Enkelte grunneiere. Man kan være redd for at tallene i rapporteringen ikke er riktig, og at det er mindre elg enn vi tror. Men det skal bli spennende å se slaktevekten etter årets jakt, om den har økt.
- Hvor mange elg har du felt totalt?
— Fem hunndyr. Den største var på 200 kilo, som er mye. I dag ligger mange elgokser på den vekten, eller under.
— Drømmen er en stor elgokse?
— Det hadde vært gøy trofémessig med det store geviret. Men noe sier meg at jeg ikke burde skyte et så flott produksjonsdyr. Jeg hadde nok ikke skutt.
- Er det en uvanlig holdning?
— Noen jaktlag tenker slik.
- Er du en god skytter?
— Ja.
- ...
— Det var skikkelig guttete å si.
- Er du opptatt av jaktutstyr?
— Jeg har det jeg trenger. Rifla, en Sako .308, kostet 4500 kroner brukt. Andre har rifle til 50.000 kroner, lyddemper og lasersikte. Det er mye dyrt og flott. Men jeg bytter ikke ut rifla mi.
- Og din beste jakthistorie?
— En gang satt jeg på post, da en ku med kalv kom raskt men rolig. De sto så nærme at jeg kunne ta på dem. De merket ikke meg på grunn av vindretningen. De sto og lyttet til lydene og uroen i skogen. Det var en veldig ro over elgen. Den var ikke stresset, men pulsen slo tydelig.