Den som har sett breiflabben åpne kjeften, glemmer ikke synet så lett. Den anses som en av kystens skumleste arter, både på grunn av utseende og størrelse.
Den største breiflabben som er registrert var hele to meter lang, den tyngste var 115 kg tung.
Sylskarpe tenner
Breiflabben er en rovfisk.
Den ligger i ro og lokker til seg bytte ved hjelp av den fremste finnestrålen, som fungerer som en fiskestang med en hudflik som agn.
Breiflabbens gap kan være skummelt å se, men det er faktisk ikke veldig farlig.
Alle typer fisk som kommer nær nok den store kjeften blir slukt ved at breiflabben lynraskt åpner gapet og suger byttet inn.
De spiser alt som får plass i den svære kjeften som er forsynt med nokså store, sylskarpe tenner.
Følg Fædrelandsvennen på Facebook!
Lukkemuskler i kjeven
Breiflabbens gap kan være skummelt å se, men det er faktisk ikke veldig farlig.
Arten har nemlig ikke særlig kraftige lukkemuskler i kjevene, slik som for eksempel steinbiten har.
Breiflabben lever deler av året på grunna, og vi har sett eksempler på at oter og sjøfugl har blitt funnet i magen på breiflabb.
Det kan kanskje være en fryktinngytende tanke at det kan finnes slike individer på grunt vann.
Men nå er det slik at disse observasjonene nesten utelukkende har blitt gjort på senvinter eller tidlig vår, så det er nok liten grunn til å tro at man skal treffe på disse i badesesongen.
Reiser langt
Merkeforsøk de siste sju åra har vist at breiflabben er i stand til å gjennomføre relativt lange vandringer. Vi har sett eksempel på at enkeltfisk har vandret fra Nordsjøen til Færøyane, Island og Møre.
Fisk merket på Møre har blitt fanga i Nordsjøen og ved kysten av Nordland.
Siden 2001 er det særlig i områdene nord for Halten at fangstene har tatt seg opp, noe som tyder på at breiflabben har fått en mer nordlig utbredning langs norskekysten.
Dette kan være et resultat av et varmere havklima.
Før var den søppel
Lenge ble breiflabb sett på som en ufisk og ble slengt over bord av fiskere. Men i løpet av de siste tiårene har den også her til lands blitt en ettertraktet delikatesse.
Fremdeles er det mange ting vi ikke vet når det gjelder breiflabben sitt liv, og vi får stadig meldinger om store individer som blir fanget, særlig langs kysten av Vestlandet.
Disse store breiflabbene er nesten utelukkende gyteklare eller utgytte hunner, de siste årene har rekordene blitt slått med jevne mellomrom. Den lengste til nå har altså vært 2 meter lang, den tyngste 115 kg.
Alle disse sværingene er tatt på grunt vann, eller har strandet i fjæra.
Forskerne regner med at de kommer opp fra dype fjorder i forbindelse med gytinga, men antar også at dette gjelder de dype områdene i Norskerenna like utenfor kysten av Sørlandet.