Artikkelen er en del av en artikkelserie laget av Statsarkivet i Kristiansand.

KRISTIANSAND: De har vært gjennom tøffe forhandlinger og stått i mot press fra naboen gang på gang. Og de tidligere Oddernes-ordførerne ville nok hevet røstene i disse sammenslåingstider om de hadde kunnet.

Historien til Oddernes handler mye om kampen mot byutvidelse fra en sulten storebror Kristiansand.

Fikk du med deg disse?

Gjemt, men ikke glemt

I juni ble arkivet etter Oddernes kommune komplett da rådhusforvalter Harde Johannessen fant de siste ordførerportrettene i Rådhusets kjeller. Disse, sammen med de resterende portrettene, blir utstilt ved Arkivsenter sør. Foto: Anne Smith Lorentz

Nylig ble arkivet etter Oddernes kommune ordnet og gjort tilgjengelig for allmennheten, men det var noe som manglet. 18 fotografier av mennene som styrte landkommunen siden formannskapsloven trådte i kraft i 1837. (Det var i alt 19, men en av dem ønsket ikke å bli avbildet).På dagen da portrettet av Kristiansands forrige ordfører, Arvid Grundekjøn, ble avduket, fikk også noen av hans forgjengere igjen se dagens lys.

Samme dag som portrettet av forgjenger Arvid Grundekjøn ble avduket, tok nåværende ordfører, Harald Furre, seg tid til å se på de tidligere ordførerne i Oddernes. Foto: Anne Smith Lorentz

Med Kristiansands ordførere hengende over seg, ja, historien har en tendens til å gjenta seg, ble 13 av dem funnet i kjelleren på Rådhuset.

Et par uker senere ble samlingen fullbyrdet da Ikava fant dem i arkivmaterialet som er avlevert fra Kristiansand kommune.

Nabokamper

Historien til Oddernes kommune starter 23. november 1837 da formannskapet var samlet på Lahelle for å velge den første ordføreren. Sogneprest Salvesen ble valgt til å styre herredet, som omfattet Flekkerøy, Vågsbygd, Torridal, Lund, Justnes og Randesund.

P. Hanssen Sødal satt lengst i ordførerstolen (1902-1916), og det var han og etterfølger Nils Belland (fram til 1922), som kjempet de første store kampene mot Kristiansand.

Da byen først prøvde seg, ble det raskt avfeid. Dette var ingen sak for formannskapet. Men til tross for stor motstand, grep myndighetene til slutt inn. Byen trengte mer plass, både til industri og boliger for den stadig økende befolkningen. I 1921 ble den mest befolkningssterke delen av kommunen, største delen av Lund, innlemmet i Kristiansand kommune.

Herredshuset til Oddernes fra 1897 til 1938 på Lahelle. I 1937 ble Filialen solgt, og administrasjonen flyttet året etter til Markens gate. Foto: Vest-Agder-museet/Digitale Bilder i Agder

Flyttet til fienden

Dette førte også til at kommunehuset til Oddernes, Filialen ved Lundsbroa, ble liggende i nabokommunen. Og da det da likevel var blitt så ille, og administrasjonen ble større, og trengte mer plass, flyttet de til Markens gt. 47 i 1938. Ordfører Karl Fjermeros uttrykte følgende under siste møtet i bygget på Lahelle, som var kommunens hjerte i over 40 år:

« Det er ikke noen gledes dag, men når vi flytter så har vi våre gode grunner. Lahelle er ikke lenger den centrale plass. Oddernes fikk i 1921 et stort sår ved at Lund kom inn under byen, og en annen grunn til flytningen, som forresten er meget gledelig, er at vestkanten av kommunen i de siste år er vokset meget sterkt.«

Den 102,91 kvadratkilometer store kommunen var delt i to av Kristiansand. Vestre del med Vågsbygd og Flekkerøy hang ikke sammen med nordlige og østre deler. Randesund ble egen kommune i 1894. Kartet viser hvilke deler som gikk over til Kristiansand i 1921. Grensen ble trukket fra Otra, oppover Gimleveien og nedover Kongsgård Alle til den møtte sjøen. Foto: Ikava

Enorm befolkningsvekst

Oddernes var en av kommunene i landet som hadde størst befolkningsvekst på midten av 1900-tallet. Fra 1930 til 1960 økte innbyggertallet med 244 prosent, og den største veksten kom i Vågsbygd. Omkring de tunge industrigigantene Fiskaa Verk, Falconbridge Nikkelverk og Lumber, ble det bygget store boligfelt.

Fra 1945 til 1963 ble det reist rundt nær 3000 bygninger i Oddernes, 60 prosent av dem i Vågsbygd. Arkivet etter kommuneingeniøren viser for øvrig at Oddernes var en foregangskommune innen boligutbygging.

Skolene

Skolearkivet forteller barnas historie. Her finnes informasjon om oppmøte og karakter. Ikke minst kan det gi opplysninger om årsak til fravær. Om barnet var sykt, evt. hvilken sykdom, om det måtte arbeide hjemme, eller pleie andre i familien.

Arkivet fra likningsnemnda er interessant materiale for slektsgranskere. Vi har nærmere hundre skattelister fra Oddernes, de eldste fra 1864. Disse belyser en personens velstand, eller mangel på dette, med informasjon om formue og inntekt. Dette er en likningsprotokoll fra årene 1883-1892, og man ser her personer bosatt i Randesund. Foto: Ikava

Oddernes var delt inn i åtte skolekretser; Flekkerøy, Vågsbygd, Ytre og Øvre Torridal, Lund/Lahelle (til 1921), Oddernes, Justnes og Drange (til 1894). Fra Flekkerøy har vi protokoller fra så tidlig som i 1825, med oppføring av elever og karakterer.

De fattige

Det eldste materialet stammer fra fattigvesenet/forsorgsvesenet. Dokumenter fra 1810 og fremover hjelper oss til å forstå hvilke kår samfunnets svakeste levde under, og hvordan kommunen håndterte disse.

Her finnes statistikker over hvor mange som mottok understøttelse, brev fra mennesker som ber om bidrag til brensel, klær og helseutgifter. Det viser hvordan enkelte søkte om å ta i mot barn, eldre, eller syke til forpleining for å spe på inntekten.

I fattigvesenets arkiv er det bevart statistikker over de understøttede i kommunen. Dette eksempelet er fra 1886. Foto: Ikava

Store deler av arkivet dreier seg om hjemstavnstvister. Fædrelandsvennen har tidligere omtalt en tvist mellom Kristiansand og Oddernes, hvor uenigheten om hvem som skulle betale begravelsen for en myrdet pike måtte avgjøres av departementet.

Punktum

Oddernes måtte til slutt bukke under for presset fra byen. Arkivet viser tiår med diskusjoner, som landkommunen kom seg levende ut av.

Men i 1965 var det altså slutt. 21. desember 1964, bare 3,5 år etter at et flunkende nytt kommunehus ble innviet i Markens gt./Tordenskjolds gt., holdt Oddernes sitt siste formannskapsmøte i Oddernes rådhus. Den 1. januar 1965 våknet 18.668 mennesker opp i en ny kommune. Oddernes var historie.