— Sånn går det når alle snakker om hvor bra ting er, men nesten ingen bruker det. Jeg jobbet på Høllen Brygge i ti år. Alle i Søgne skrøt, men de reiste til byen for å spise. Det endte med nedleggelse, sier Bjørn Greibesland.

Vi treffer ham på utestedet Torvets Cafe og Pub, som eies og drives av Pablina Repstad, leder av Søgne Handelsforening.

Etter 32 år med restaurant i Haugen-gården på Tangvall er det slutt. Foto: Torstein Øen

Repstad kjøpte Torvets Cafe og Pub av nettopp Thao Kim Than i 2011. Før det jobbet hun ved New Hong Kong restaurant.

Konkurs

Over helga regner Thao Kim Than med å levere konkursbegjæring til tingretten. Han har drevet New Hong Kong/Sjasmin Resturant på Tangvall siden 2007 — et legendarisk spisested i Søgne. Den ble bygget opp av Yuet Li, som alle kalte Stanley. Han dro hjem til Kina i 2007. Stedet åpnet allerede i 1982. De første årene ble det ikke servert kinamat.

— Dessverre har vi ikke hatt kunder nok. Det har også vært komplisert å drive fra Oslo, hvor jeg nå bor. Jeg beklager til de åtte deltidsansatte som er sagt opp, sier Thao Kim Than til Fædrelandsvennen.

Driften skal ha gått fra greie overskudd til betydelige underskudd. I 2013 ble underskuddet 300.000 kroner, og det ble visst verre i fjor.

Leder i Søgne Handelsforening og pubeier Pablina Repstad sier søgnefolk velger Kristiansand foran utestedene og spisestedene i Søgne Foto: Torstein Øen

— Alle i Søgne fra 30 og nedover er vokst opp med Hongkong. Det er veldig rart at den er stengt. Jeg vil nødig være negativ, for da får jeg bare pepper, men folk støtter ikke godt nok opp. De drar til byen hvor tilbudet er bedre. Nå håper jeg noen nye vil satse fort, for vi trenger en restaurant, sier Pablina Repstad.

- Sørgelig

Gerda Thomassen kommer inn under parasollen til Torvets Cafe og Pub. Hun er eneste gjest - foreløpig. Den godt voksne damen sier hun er i sorg over tapet av Hongkong-restauranten.

— Jeg har spist mye der. Det er bare sørgelig. De unge i Søgne må forstå at de må støtte opp hvis de vil beholde tilbudene. De kan ikke bare dra til Mandal og Kristiansand. Jeg er nesten aldri i byen. Vi har alt her, hvis vi vil bruke det, sier hun.

Trioen med Bjørn Greibesland, Odd Marius Greibesland og Otto Zernichow ankommer også puben.

— Vi får aldri tilbud som i byen, og det må vi bare akseptere. Samtidig må lokalbefolkningen bruke tilbudene de sier de er så glade i. Ellers forsvinner de, sier Bjørn Greibesland, og legger til.

Thao Kim Than har lagt ned New Hong Kong Restaurant. Han varsler konkursbegjæring over helga. Foto: Torstein Øen

— Etterpå er det for sent. Mange er lei seg nå, men vi kunne jo bare ha spist litt mer lokalt, så hadde ikke dette skjedd med Hong Kong, sier han.

Guttetrioen må medgi at de bare er innom Torvet Cafe og Pub en kort stund. De skal videre til julebord i Kristiansand.

— Ikke sant, sier Pablinka Repstad, før hun legger til at de tre guttene er gode kunder.

Som leder av handelsstanden er hun optimist på Tangvalls vegne, men kanskje ikke på utelivsbransjens vegne.

— Jeg arrangerer torvdans sommerstid. 300 av 11.000 innbyggere kommer. De fleste vil heller til Torvet i Kristiansand.

Kvintetten under parasollen er enige om at noe må gjøres. De vet ikke helt hva, men i alle fall må det lokale engasjementet opp.

— Vi er for nærme byen, sier Otto Zernichow.

Ingen eksempler på suksess

— Kundene dras mot de store utelivsklyngene hvor det er mye å velge. Jeg kjenner ikke ett eksempel på at ei bygd eller tettsted nær en by har greid å utfordre dette, sier professor Reidar Johan Myklevoll ved Norsk Hotellhøyskole ved Universitetet i Stavanger.

Nå er det Søgne som har mistet en tradisjonsrik restaurant. Tidligere har det vært mye fokus på konkurser og nedleggelser av kafeer og pub i Vennesla.

— Det er omtrent umulig å lykkes med utelivsbransje så nær store byer. Det disse randkommunene kan håpe på er bakerier og lunsjkafeer. Noe mer er særdeles vanskelig å lykkes med, selv om folk sier de ønsker lokale tilbud, sier Myklevoll.

Han har nylig vært med på en større forskningsrapport om serveringsbransjen. Den konkluderer med at bransjen tilbyr en viktig basistjeneste for folk flest og dekker grunnleggende samfunnsmessige behov.