KRISTIANSAND: — Han ga uttrykk for at han var redd for å dø, og han sa det ikke skulle bli noe smelling mer, forteller Olaf Tobiassen.I over en halvtime satt Tobiassen ved siden av 57-åringen som lå sterkt kvestet etter at en hjemmelaget bombe gikk av i ansiktet på ham pinseaften. Tobiassen holdt ham under nakken og pratet rolig til ham. - Det var et forferdelig syn der inne. Jeg har ikke lyst til å si hvordan han så ut, men det var blod over alt på golvet. Klærne hans var gjennomtrukket av blod. Han så ikke ut i ansiktet. Jeg tror aldri han kommer til å se mer, forteller Tobiassen. Han antok at den kvestede mannen var beboeren i huset. Tobiassen hadde bare snakket med ham et par ganger tidligere. - Han ble beroliget da jeg sa at jeg var en nabo, forteller han. Omfattende skader
Fædrelandsvennen kjenner til at mannen fikk revet av fem fingre i smellet. Ansiktsskadene skal være omfattende, særlig har det gått ut over øynene. Også i magen, brystet og på sidene foran er han kraftig merket av eksplosjonen. - Etter min vurdering har det ikke vært en splintbombe som gikk av. Da hadde han hatt mange flere sår på kroppen. Det ser ut som om det var en sprengladning, sier Tobiassen. Fædrelandsvennen har fått opplyst av sprengstoffeksperter at det dreide seg om en ladning på 100-200 gram sprengstoff. - Det føltes rart å sitte der ved siden av ham. Jeg prøvde å prate rolig med ham. Han svarte lite på direkte spørsmål. Jeg holdt handa under nakken hans og fortalte at jeg var nabo og at ambulanse var på vei. Han ynket seg. Det var en kontakt.Olaf Tobiassen bor på andre siden av veien, omkring 100 meter i luftlinje fra huset hvor den hjemmelagde bomben gikk av med et smell på Ålefjær klokken 16.20 pinseaften.- Jeg hørte det kraftige og skarpe smellet og at det singlet i glass. Jeg var sikker på at det var dynamitt, og tenkte med en gang på det huset. Jeg holdt på med hagearbeid og løp opp i bare buksa og bar overkropp. Vinduene var blåst ut og glass og pyntegjenstander lå over hele veien. Det røyk litt ut fra vinduet. - Jeg løp bak og sjekket døra, men den var låst. Jeg fant en stige som jeg satte opp til vinduet. Jeg så inn, og så at noe rørte seg. Det var en arm. - Jeg løp over til min svoger og fikk tak i en øks. Med den bendte jeg opp ytterdøren. Jeg var den første som gikk over dørstokken og inn i huset. Da kan det ha gått tre-fem minutter etter at det smalt. Kaotisk
— Det var utrolig kaotisk inne. Jeg måtte tråkke over møbler som lå slengt i gangen. Jeg fant mannen liggende på dørstokken mellom stua og gangen. I stuegulvet like innenfor så jeg at det var et hull i golvet, sier Tobiassen. Tre syklister var like ved huset da det eksploderte. De ringte og meldt fra om ulykken.- Omtrent samtidig kom en kvinne i bil forbi. Hun var sykepleier. Hun tok seg først av den ødelagte mannen, mens jeg så rundt inne i den kaotiske stuen om det var flere skadede der inne. Jeg var aldri redd for at det var mer som skulle smelle, sier Tobiassen.Han måtte selv på legevakten og ta sprøyte mot hepatitt-smitte. Han roser politiet for å ha vist omsorg overfor ham og familien.- Vi fikk tilbud om krisehjelp, men har ikke benyttet det, sier han. Sov ikke
Tobiassen forteller at han ikke sov noe den første natten. - Kanskje blundet jeg litt på øynene i sju-åtte-tiden om morgenen. Etter det har det gått greit. Men du verden så mye og ofte jeg tenker på det. Jeg tror jeg handlet på instinkt, sier Olaf Tobiassen. - Hun sykepleieren som jeg var der inne sammen med, hadde jeg ikke kjent igjen på gata. Vi var så konsentrert om situasjonen. Egentlig kunne jeg godt tenkt å snakke med henne. Hun hadde tross alt tre barn i bilen da hun stanset, og ble der en stund også etter at ambulansepersonellet kom, sier han. - Det tok temmelig lang tid før de kjørte av gårde med ham - lenge etter at jeg hadde vært hjemme og vasket av meg alt blodet, forteller Olaf Tobiassen fra Ålefjær. svein.versland@fedrelandsvennen.no