ENSOM: Alle tiders hæimekos er for tiden Skarpenglands eneste butikk. Foto: Lars Hollerud
TIDEN: Den er likevel ikke ute for Skarpengland. Foto: Lars Hollerud
KOLLEGA: Anne Lill Joreid (t.h.) driver Prikken over i'en på Hægeland, men stikker likevel innom Ingunn Strandberg Olsen på Skarpengland når hun f. eks. trenger to hjerter. Foto: Lars Hollerud
SKJENKING: Ingunn Strandberg Olsen (t.v.) og Linn Connie Bjerland Mykjåland byr på kaffe og te. Av og til supplerer de med vafler. Foto: Lars Hollerud
SAUESALGSLAG: Varierte hyllevarer. Foto: Lars Hollerud

ØVREBØ: — Det var svart som ei spøkelsesbygd. Vi måtte helt til prestegården for å se et juletre, sier Linn Connie Bjerland Mykjåland.

Hun er medinnehaver av "Alle tiders hæimekos", butikken som likevel nektet å dø, sammen med barndomsvenninnen Ingunn Strandberg Olsen.

5. mars åpnet de døra til gave- og blomsterbutikken, som Janne Uleberg i årevis drev under navnet Jannes blomsterverksted.

Dermed er det fortsatt mulig å kjøpe noe på Skarpengland, som i sine velmaktsdager hadde både landhandel og samvirkelag, pluss bank, postkontor og bensinstasjon med pølser på menyen.

Nå er alt dette stengt og/eller brent.

Og bank, som skarpenglenderne har hatt siden 1858, kommer aldri tilbake.

Holdt stand

Men i det lille, røde huset, der Janne Uleberg solgte blomster før og der Linn Connie og Ingunn selger både blomster og mye annet lekkert nå, har pågangsmot stått støtt i motvind.

Planene for bedre tider blomstrer også, blant annet med Spar-butikken som åpnes 6. juni og blir mye større enn noen av dem som har vært i bygda.

— Jeg hadde jobbet litt deltid for Janne. Da hun ringte og spurte om jeg var interessert i å overta, nevnte jeg det for Ingunn. Vi er begge blomsterdekoratører, og fant raskt at det er denne sjansen vi får til å satse på noe sånt i hjembygda vår, sier Linn Connie Bjerland Mykjåland, nabo og venninne med sin ferske kompanjong under oppveksten.

Begge gleder seg over utsikten til å få forretningskolleger i bygda.

Men de er ikke imponert over tempoet i utviklingen.

Befaring

— Årlig, i alle fall i 30 år, har en busslast med politikere kommet fra Vennesla. De har stoppet, gått ut og kikket, snakket, gestikulert og reist igjen. Neste gang skal vi invitere dem på kaffe og vafler og fortelle at Skarpengland også trenger et sted for unge, gjerne et gatekjøkken. Dessuten trenger vi butikk med post, sier de landsens jentene som vil være tro mot bygdelivet.

— Vi flytter, men bare til Hægeland, sier Ingunn.

— Vi blir værende på Skarpengland, sier Linn Connie.

Bylivet frister visst ingen av dem.