Fikk nylig inkassokrav på 477.000

Etter tre år med terapi føler kvinnen seg mer syk og isolert enn da hun startet opplegget med gestaltterapeuten. Nylig fikk hun krav på 477.000 kroner fra sin tidligere terapeut.

Publisert:

Kvinnen ute på kveldstur i en liten spansk by. De fleste turene tar hun alene. Foto: Jacob Buchard

  • Roald Ankersen
Denne artikkelen er over ett år gammel

ALBIR: – Jeg mener at jeg er tilbake der jeg var for 15 år siden på enkelte områder. Jeg isolerer meg, er redd for telefonen, redd for å handle, redd for å gå ut, sier kvinnen.

Så legger hun til:

– Fortiden er nærmere nå enn før jeg begynte behandling.

Fædrelandsvennen snakker mye med den sørlandske kvinnen høsten 2018 og vinteren 2019. Vi har også besøkt henne i Spania to ganger.

Nå har hun ikke lenger noe med terapeuten og hans samboer å gjøre.

Les også: Plaget av angst ber kvinnen om hjelp på Facebook. Det skal koste henne dyrt.

Hun startet hos Bisgaard for å få behandling for traumer. I stedet mener kvinnen og en støttespiller hun har, Gro Harestad, at behandlingen har vært retraumatiserende.

– Jeg er ikke meg selv lenger. Jeg er syk, sier kvinnen. Hun kjemper mot at stemmen skal briste.

Les eget intervju med terapeuten her.

Kvinnen understreker mange ganger at det økonomiske ikke er det viktigste for henne. Hun mener hun ble tilbudt et behandlingsopplegg hun ikke har fått.

– For meg er nå det viktigste hva innholdet i disse timene har vært. Har han visst hva han har drevet med? spør hun.

Kvinnen er for eksempel forundret over at hennes behandler ikke kunne svare henne på hva traumesensitiv tilnærming var - spesielt når han hevder at han spesialiserer seg på nettopp traumer.

I ettertid stusser hun på ting hun så som helt naturlig da terapien foregikk.

Når hun nå ser gjennom gamle meldinger ser hun blant annet at hun får beskjed om å oftere gjøre det som føles galt, fordi det som føles riktig kan være relatert til vonde hendelser i barndommen.

Kvinnen har gjennom alle intervjuene presisert at pengene hun har brukt ikke er det verste med denne saken. Like før publisering av artiklene fikk hun likevel en stor nedtur.

14. mai 2019 hørte hun nemlig fra terapeuten igjen. I innboksen hennes lå det et krav på 477.000 kroner, inkludert forsinkelsesrenter og purregebyr på 64.000 kroner. Brevet kommer fra et inkassoselskap på vegne av Erik Bisgaards rådgivningsselskap Conciencia.

– Hvis jeg må betale den summen så blir jeg blir jeg trukket fra uføretrygden resten av livet. Det er ikke nok med at jeg solgte huset mitt for å ta denne behandlingen. Skal jeg nå også bli gjeldsslave for alltid?

Ikke vært i Norge

Kvinnen har ikke vært i Norge siden hun flyttet i 2015. Hun tør ikke fly, og hun har heller ikke hatt råd. Kontakten med familien i Norge er heller ikke som det var. Det er et vanskelig tema.

Kontakten er nesten borte, og det smerter henne voldsomt.

Hun føler hun har ofret kontakten gjennom terapien i Spania. Mens hun har vært i Spania har det vært fødsler, konfirmasjoner og bryllup i familien. Alt dette har hun gått glipp av.

Flere har rådet henne å flytte tilbake, men det har hun ikke gjort.

– Skal jeg flytte til motsatt ende av Europa en gang til, så skal det være fordi det kjennes riktig for meg. Ikke fordi noen andre sier løsningen finnes et annet sted enn her jeg er nå, og at det dermed er den enste lønningen. Jeg ser at Norge nok kanskje må bli svaret når det kommer til dette med fremtidig behandling. Men jeg er sliten, og mer behandling er ikke noe jeg er veldig lysten på sånn som ting kjennes ut nå, sier kvinnen.

Hun sier at det sitter langt inne å skulle slippe noen inn på den måten en gang til, slik som må man må med en behandler.

– Da jeg dro i 2015 var jeg mer bitter enn jeg nok hadde godt av. Jeg var skuffet over at jeg måtte forlate det landet jeg kom fra for å få behandlingen jeg trengte for å bli frisk. Jeg trenger tid. Jeg trenger å puste. Og jeg trenger å finne igjen troen på at fremtiden min likevel finnes i det landet jeg kommer fra. Og jeg er ikke helt der ennå, sier hun.

– En gang jeg var syk tenkte jeg på hvor lang tid det ville ta før noen oppdaget det om jeg forsvant eller døde, sier kvinnen. Foto: Jacob Buchard

Lite legehjelp

Hverdagen er full av utfordringer for en person som sliter med sosial angst og flere andre ting. I Spania får hun nesten ikke hjelp for verken psykiske eller fysiske plager. Hun har begge deler.

Hun har i lange perioder ikke hatt råd til legebesøk eller til medisiner eller annen helserelatert oppfølging.

Hun har også hatt problemer med å skaffe nok penger til mat, og har til tider spist svært enkel og næringsfattig kost.

37 dager uten noen å snakke med

Høsten 2018 kom kvinnen i kontakt med Gro Harestad som jobber frivillig med å hjelpe mennesker som har vært gjennom traumer. Blant annet ved hjelp av henne, har kvinnen sakte men sikkert forstått hva hun har vært gjennom de siste årene.

Hun fortviler over situasjonen.

– I en periode gikk jeg 37 dager uten å snakke med noen. Da var jeg desperat. Jeg var helt avhengig av terapeuten og miljøterapeuten og trengte hjelp. Jeg fikk ikke annen hjelp i Spania. Jeg kom ikke i kontakt med noen, sier hun.

“Jeg tror ikke engang verden vet at jeg finnes”, skrev hun da i en melding til terapeuten.

I det siste året har hun hatt noe kontakt med en tidligere nabo og noen andre. Julen 2018 var den første hun feiret samen med andre siden hun flyttet fra Norge.

Kvinnen hører lite fra terapeut Erik Bisgaard, men han sendte et inkassokrav i høst. Foto: Jacob Buchard

–Jobbet hardt

Når Erik Bisgaard forklarer hvorfor ting har skåret seg, så sier han det er fordi kvinnen ikke har gjort som hun ble bedt om i terapien. Han antyder at hun ikke vil ut av offerrollen.

Kvinnen blir svært opprørt når hun hører dette.

– Jeg har jobbet for å bli frisk i flere år fordi han lovet meg at jeg kunne bli det. Det har vært hele driven min. Jeg tenkte at hvis jeg gjorde som jeg fikk beskjed om, så ville ting bli bedre. Var jeg den eneste som jobbet mot det målet? spør kvinnen nå.

– Motstand

Etter at Fædrelandsvennen intervjuet Bisgaard valgte han også å skrive et innlegg om kvinnen. Der utleverer han hennes bakgrunn og sensitive detaljer fra terapien.

– Det har vært motstand fra klient uansett hva som har blitt foreslått, og anbefalinger jeg har kommet med har ikke blitt fulgt opp, skriver han.

Han mener klienten må ta større ansvar selv.

– Jeg kan ikke, fordi det er synd på dem, ta ansvar for dem. De er voksne mennesker som tar sine egne valg, skriver han.

– Han trengte ikke å si alt dette

Kvinnen blir svært sint og nedslått av beskyldningene fra mannen hun har betrodd seg til i flere år.

– Han beskriver også ting om min fortid som ikke stemmer og ting jeg ikke vet om er riktig. Han trekker frem ting han påstår at jeg har snakket om når jeg dissosierer. Han trengte ikke å si alt dette for å forsvare seg selv og sin praksis, sier kvinnen.

Fædrelandsvennen har lest gjennom journaler fra psykologer, psykiatriske sykepleiere, leger og institusjoner kvinnen tidligere var tilknyttet. De forteller om samarbeid og lærevillighet.

– Det går «pent og pyntelig» fremover. Hun fungerer bedre og blir sterkere. Hun er gløgg og har et godt hode, sa en psykolog hun hadde noen år før hun møtte Bisgaard.

Fikk ikke fullmakt

Kvinnen hadde fritatt terapeuten for taushetsplikten når det gjelder å svare på spørsmål fra Fædrelandsvennen om terapi og terapiopphold. Men hun har ikke gitt ham fullmakt til å fortelle om detaljer fra hennes liv og fra terapien på sitt eget nettsted.

– Han gir inntrykk av at jeg truet med å ta livet mitt hver gang jeg ikke fikk det som jeg ville. Jeg er ikke sånn. Når jeg har hatt tanker om det så har jeg ringt terapeuten min, slik vi hadde avtalt. Han kan ikke bruke det mot meg nå, sier hun fortvilt.

– Han sier han har manipulert meg til å leve. Jeg lurer på hva annet han har manipulert meg til, spør kvinnen.

Var eneste klient en lang periode

Terapeut Erik Bisgaard sier at han var veldig i tvil om hva han skulle gjøre med kravet på 477.000 kroner, som kvinnen fikk i den digitale postkassen 14. mai i år.

Han sendte et mindre krav i desember som kvinnen avviste i sin helhet.

Etter det valgte han å sende alle regningene over til et inkassoselskap, og regner med at de følger normale regler.

Han mener han har tre alternativer i forhold til pengene han har utestående. Enten å gå videre med kravet, kreditere det eller å avskrive det som tap. For å få til det siste må han gjort et forsøk på å inndrive pengene.

– Dermed må jeg gå videre med kravet eller kreditere det. Jeg er selvfølgelig klar over at det blir svært vanskelig å drive inn pengene siden hun ikke har særlig inntekt, sier Bisgaard.

Han legger likevel til:

– Jeg er svært lite lysten på å kreditere beløpet. Det sitter langt inne.

Bisgaard begrunner det med at han har jobbet mange timer. Dersom han ikke får noe av dette inn har han jobbet gratis. Han sier at han frarådet flytting og har forsøkt å hjelpe på rimeligere måter.

– Selv om jeg skal hjelpe mennesker, så har jeg et firma med utgifter, sier Bisgaard.

Han sier arbeidet med kvinnen har vært tidkrevende.

– I en lang periode tok hun så mye tid og energi at hun endte opp med å være min eneste klient. Flere av mine utgifter hadde jeg da kun grunnet henne, og når hun da ikke betalte gikk det sterkt ut over oppsparte midler.

Tips eller tilbakemelding til journalisten?
Roald Ankersen roald.ankersen@fvn.no
Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.
  1. Angstens pris
  2. Webview
  3. Alternativ behandling
  4. Psykiatri
  5. Psykisk helse