— Tyske U36, som er av typen 212A og i Kristiansand akkurat nå, er ett av mange alternativer som det jobbes med. Men det er ikke tatt noen avgjørelse om verken type eller verft som skal brukes, sier pressevakt i Forsvarsdepartementet, Asgeir Spange Brekke.

Skal ha nye ubåter

Før jul slo forsvarsminister Ine Eriksen Søreide fast at anskaffelse av nye ubåter legges til grunn for regjeringens videre arbeid. De skal være operative fra midten av 2020-tallet, og skal overta for dagens Ula-klasse ubåter, som vil være 35 år gamle når de blir avløst. Ula-klassen er i likhet med U36 laget ved verftet Howaldtswerke-Deutsche Werft (HDW) i Kiel, som eies av ThyssenKrupp Marine Systems. Ula har hatt en foreventet levetid på cirka 30 år etter at dagens seks ubåter ble operative rundt 1990.

ThyssenKrupp Marine Systems har tidligere testet en rekke ubåter ut fra Marvika i Kristiansand, blant annet for det israelske sjøforsvaret. Foto: Jan Oddvar Eide

Regjeringen har derfor bedt om en anbefaling innen utgangen av 2016, som skal si noe om den fremtidige, norske ubåtkapasiteten. I denne anbefalingen kan U36 og HDW 212A-ubåtene bli svaret.Prisen på seks nye ubåter var i 2013 rundt 20 milliarder kroner, drøye tre milliarder per båt. I tillegg kommer spesialtilpasninger og utstyr, som gjør at prisen kan bli vesentlig høyere.

Til sammenligning koster de inntil 52 kampflyene F35, som Norge kjøper fra USA, ca 60 milliarder kroner.

Den tyske militærattacheen i Norge, oberstløytnant Wiland Oerter, bekrefter at selskapet som produserer U36 vil være interessert i å selge ubåten til Norge, og vil komme med et tilbud, hvis det blir spurt av norske myndigheter.

Bygd for Israel

ThyssenKrupp Marine Systems har tidligere testet en rekke ubåter ut fra Marvika i Kristiansand, blant annet for det israelske sjøforsvaret.

Det tyske verftet har én ubåt igjen som skal leveres til Israel innen 2017. Den tyske militærattecheen avkrefter at Kristiansand vil være base for tester av flere tyske ubåter for det israelske sjøforsvaret.

Utenriksdepartementet bekrefter på sin side at for å kunne gjennomføre de viktige dybdetestene i norske farvann, må det tyske verftet ha eksportlisens fra norske myndigheter. Under tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre fikk ikke det tyske verftet lisens til norsk testing av den forrige ubåten som skulle til Israel.

For Tyskland

Utenriksdepartementet, som gir slike tillatelser, mener de har taushetsplikt om dette, og vil dermed ikke si hvem som til slutt skal kjøpe U36 fra verftet.

— Utenriksdepartementet kan av denne grunn ikke kommentere saken, sier kommunikasjonssjef Frode O. Andersen, og henviser til den tyske militærattacheen for å besvare hvem som skal kjøpe U36. > Grunnen til at tyskerne ønsker å bruke denne basen, er de dype farvannene utenfor fjæresteinene deres.

Oberstløytnant Wiland Oerter bekrefter at U36 som nå testes ut fra Marvika, er bestilt av det tyske forsvaret til eget bruk, og at det nå testes av verftet før det kan bli sertifisert og operativt.

Det bekrefter også Eberhard Oder, som representerer verftet i Kristiansand.

U36 er ifølge verftet den siste av seks ubåter i denne klassen, som er bestilt av det tyske forsvaret. Den ble sjøsatt i februar 2013 og skal være kampklar i løpet av dette året.

U35 som ble testet ut fra Marvika i juli 2013, ble satt i operativ tjeneste for det tyske forsvaret mandag denne uken. - Dette er verdifullt for oss, sa driftssjef Thomas Granfeldt i Kristiansand Havn for to år siden om ubåtaktiviteten. Inntektene fra ubåtvirksomheten er symbolske for Kristiansand Havn, men gir likevel god aktivitet for havnas samarbeidspartnere.

Tester

U36 er nå ute på dypt vann sammen med eskortefartøyet Kronfors for å gjennomføre testene.

— Den tyske ubåten gjennomgår rutinemessige, tekniske tester ut fra base i Marvika. Grunnen til at tyskerne ønsker å bruke denne basen, er de dype farvannene utenfor fjæresteinene deres, i Norskerenna i Skagerak der det er 500 meters dyp, sier kaptein Brynjar Stordal som er pressetalsmann i Forsvarets operative hovedkvarter.

Han bekrefter at ubåten og følgeskipet har diplomatisk klarering.

— Det er ikke nordmenn rutinemessig med ubåten. Men noe personell er involvert fra Sjøforsvarets logistikkorganisasjon i forhold til tekniske tester og støtte til disse. Det handler om å se hvordan utstyret fungerer. Formålet er at vi skal kjenne til hvilken aktivitet de bedriver i norske farvann, sier Stordal.