FLEKKERØY: Natt til lørdag og natt til tirsdag sprang to hjemmelagede bomber med krutt fra nyttårsraketter i busskuret og sykkelstativet ved rundkjøringen på Flekkerøy.

En halvannenliters colaflaske full med krutt, påsatt lunte, gjorde rent bord.

Det klirret i vinduer og ristet i bakken flere hundre meter unna da den siste bomben gikk av i busskuret natt til 1. mai.

— Vi ser med bekymring på utviklingen på Flekkerøy, sier etterforsker Lars Hyberg ved Vågsbygd politistasjon. Han mener det bare er flaks at det ikke gikk menneskeliv tapt ved de siste to sprengningene, da busskuret gikk i lufta.

  • Vi oppfordrer nå foreldrene til å passe på slik at ikke liv går tapt, sier han.

- Må tåle en smell

Fædrelandsvennen har ved flere anledninger de siste dagene oppsøkt ungdomsmiljøet på Flekkerøya. Mange titalls ungdommer var øyenvitner til sprengningene sist helg. De ble applaudert og tiljublet fra «publikum», godt forskanset oppe på kirkebakken.

Ingen tror dette er det siste man har sett til eksplosjoner på øya.

  • Det går ikke lenge før det smeller igjen, slår de fast.

Postkassesprengninger hører heller ikke til sjeldenhetene på Flekkerøy.

  • Hvis du er en drittsekk, må du tåle å få postkassen din sprengt, er den gjengse oppfatningen. Lærere er særlig utsatt.

— Et vakuum

Sogneprest Gunnar Lindtveit, som har mye med øyas unge å gjøre, tror noe av forklaringen ligger i isolasjonen:

— Vi er et øysamfunn. Hvis det brenner her ute, rekker ikke brannvesenet frem i tide. Hvis det skjer noe kriminelt, kommer ikke politiet tidsnok hit.

Han understreker at det i tomrommet som oppstår i fravær av myndighetenes fysiske tilstedeværelse, lett kan oppstå et vakuum, som tiltrekker seg vågale påfunn.

— Det er det samme i alle bygdesamfunn, en litt egen justisoppfatning, samt forestillingen man kollektivt har av at «de der inne» vil bestemme over oss.

Tilflytting

De siste ti årene har også tusen nye innbyggere funnet veien til øya, peker presten på.

— Vi opplever en veldig endring i ungdomsmiljøet her, og det skjer en forrykning i det tradisjonelle miljøet.

Den siste sprengningen opplever han som svært alvorlig, og kaller det en eskalering.

— Vi har et veldig velordnet og frisert samfunn her ute, det kan være en av årsakene til at slike sprengningspåfunn tvinger seg fram. Men vi må ikke bare rope på politiet, vi må snakke sammen og se på hva vi kan gjøre i fellesskap for å snu denne trenden, sier sognepresten.