Fem av de 13 tiltalte som nå venter på Stavanger tingretts dom, vil få slik straff dersom retten er enig med påtalemyndigheten. Aktoratet i NOKAS-saken har lagt ned påstand om forvaring i inntil 21 år for David Toska, Kjell Alrich Schumann, Metkel Betew og Thomas Thendrup, og inntil 18 år for Ridvan Halimi. For alle disse er det lagt ned påstand om en minstetid på ti år.

Samtidig med at Stavanger tingrett skal avsi sin dom – der spørsmålet om forvaring er et sentralt og meget omstridt tema – er Justisdepartementet og Helse— og omsorgsdepartementet (HOD) i ferd med å forberede en evaluering av straffelovens særreaksjoner, der forvaring er én av disse. De to andre er tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg.

Omstridt særreaksjon

Avdelingsdirektør Knut Erik Sæther i Justisdepartementet opplyser til NTB at de to departementene arbeider med å utforme mandat for et utvalg som skal få til oppgave å klarlegge omfanget og vurdere bruken av forvaring og de to andre særreaksjonene. Etter planen skal utvalget oppnevnes i løpet av våren.

Lederen for Den rettsmedisinske kommisjon (DRK), Randi Rosenqvist, har tidligere kritisert domstolene for å idømme for mange forvaringsdommer.

– Dette er i utgangspunktet en straff for personer som gjentatte ganger er dømt for svært grov vold og seksualforbrytelser. I dag fungerer forvaring i prinsippet som lovens strengeste straff og gis ofte når 21 års fengsel ikke regnes som tilstrekkelig. Jeg mener at dette ikke er riktig, sa Randi Rosenqvist til Bergens Tidende tidligere i denne måneden.

Statsadvokat Tor Christian Carlsen begrunnet påstanden om forvaring i NOKAS-saken med faren for nye straffbare handlinger og behovet for å «gi samfunnet tilstrekkelig vern». Forsvarerne hevdet på sin side at det vil være misbruk av forvaring dersom retten følger aktors påstand.

Løslatt fra forvaring

Erfaringer etter fire år med denne straffereaksjonen viser at forvaring ikke nødvendigvis betyr lang straff. Forsker Berit Johnsen ved Kriminalomsorgens Utdanningssenter (KRUS) har forsket på bruken av forvaring. Hun gir følgende opplysninger til NTB:

Fra 1. januar 2002 til 7. desember 2005 var det idømt 100 rettskraftige forvaringsdommer, derav 57 nye dommer. De øvrige 43 var såkalte konverterte dommer der tidligere sikringsdommer ble omgjort til forvaring. I hele dette materialet er det bare tre ransdommer.

Blant de straffedømte som er idømt forvaring siden 2002, var sju personer blitt løslatt og 19 prøveløslatt innen desember i fjor.

I ni av de 100 dommene var straffen 15 års forvaring eller mer. Alle disse dommene gjaldt drap, og i alle var det fastsatt en minstetid på ti år.