Tyrkisk dans. Går du forbi Slettheiveien 79 en tirsdag formiddag, hører du kanskje tyrkisk musikk. Ikke så rart, siden vi er i Kristiansands desidert mest flerkulturelle bydel. På Slettheia bor mennesker fra 41 land. 17,1 prosent av beboerne her har ikke-vestlig fødeland, mot 6,6 prosent i snitt for Kristiansand sett under ett.Inne i et lite kjellerlokale i en blokk danser kvinner i mødregruppa på Slettheia til musikk fra en liten cd-spiller. Hver tirsdag formiddag tar leder Cannet Sautoglu fra Tyrkia opp et nytt tema. Eksempelvis dropskoking, kamerakurs, folkeskikk, FN-dagen. I dag: Tyrkia, siden den tyrkiske nasjonaldagen var 29. oktober, dagen før kvinnenes samling. Hver onsdag er det norskkurs. Og selvfølgelig mat, kaffe og tyrkisk te. — Mødregruppa ble startet for at kvinnene på Slettheia skal komme seg litt mer ut. Her lærer de om det norske samfunnet og mange forskjellige ting. Så spiser vi og hygger oss og blir kjent med hverandre, forklarer Cannet. Gruppa er et samarbeid mellom Kristiansand kommune og Øvre Slettheia skole. Siden januar har alle kvinnene på Slettheia hatt tilbudet. 57 kvinner har vært innom, og jevnt over tropper mellom 10 og 15 opp hver gang. Mange har med seg barna sine. Jeg er norsk. Lokalene er litt slitne, men mødregruppen har malt det ene rommet hvitt. Cannets mor har sydd gardinene. I dag har de fått ny, brukt sofa også. - Er den ikke fin? Den ser nesten ny ut, sier Cannet fornøyd.Kvinnene benker seg i sofaen. Her sitter Gulo Keriakous fra Tyrkia, Din Vibol fra Kambodsja, Jian Rehim fra Irak. Og Kristin Oseberg Andersen fra Norge. - Jeg synes det er trivelig å komme innom her og ta en kopp kaffe. Vi har jo barn på samme skole, og kan lære mye av hverandre. Jeg sier alltid hei til alle jeg møter. «Jeg heter Kristin og er norsk», pleier jeg si. Kristin bor i Tranestien og har tre sønner. Hele familien trives på Slettheia. - Hvis du ikke kjenner noen fra andre land, kan du oppfatte andre kulturer som skremmende. Du innbiller deg ting i hodet som ikke stemmer. Jeg var litt skeptisk da vi flyttet opp hit. Nå er jeg bare takknemlig for at vi bor her, sier Kristin. Kvinnene i mødregruppen vil gjerne at flere norske damer tar turen innom. - Norske kvinner kan hjelpe oss med språk og sånn. Vi utlendinger har et veldig åpent hjerte. Ringer du på hos oss, kan du få kaffe eller te, sier Hanni Nalbant fra Tyrkia. Fest og ferie. Cannet kommer med en cd. Nå skal det danses. - Kom igjen, ikke vær beskjedne!Noen av damene erobrer gulvet, holder hverandre i hendene og tramper hardt og rytmisk i gulvet. Yildiz Yerlikaya vifter med et papirlommetørkle, slik det skal gjøres i tyrkisk ringdans. Damene i sofaen tramper rytmen, hoier og klapper. Mødregruppa er ganske fersk, men kvinnene har allerede mange planer. De skal på tur til Knaben, de vil starte ungdomsklubb, ha fest, og kanskje reise på tur. - Dere, vi må tenke litt på det der med tur til Legoland. Kanskje vi kan lage noe som vi kan selge, slik at vi får penger til tur?- Ja, vafler og kaker, foreslår Gulo. Ghetto? Slettheia er ikke Kristiansands mest populære bydel. En undersøkelse fra Agderforskning viser at bare 1,9 prosent av byens befolkning vil bo på Slettheia. 22,2 prosent kunne tenke seg å bo på Lund. Kvinnene i mødregruppa kan ikke tenke seg et bedre sted å bo. - Jeg har bodd på Slettheia i 17 år. Folk her trives godt, og så kommer slektninger og andre kjente for å bo i nærheten. Datteren min bodde ett år på Høietun, men ungene trivdes ikke, så hun flyttet tilbake, forteller Hanni. - Alle kjenner alle her. Det er mange utlendinger her, og det er bra. Jeg har mest lyst til å flytte tilbake til Tyrkia. Hvis ikke, trives jeg her, forteller Mehtap Ünal. Jian Rehim fra Irak stortrives også, og ramser opp mange ting hun liker med Slettheia. - Vi har skole, barnehage, veldig bra bussforbindelse og veldig flotte leiligheter, sier hun.- Og så har vi Fiskåvannet. Vi har egentlig alt her, konkluderer mor Hanni. Elsker skolen. - Hei, jeg heter Selam og jeg elsker denne skolen. Vi kommer fra 1000 land!Det er friminutt på Øvre Slettheia skole. Midt blant blokkene på Slettheia ligger Kristiansands mest internasjonale skole. Og selv om Selam kanskje tar litt hardt i når hun skryter av tusen land, så har hun et poeng. Skolen har elever fra 21 forskjellige land. Det gjør hverdagen til rektor Bernt Hjortland spennende. - Jeg synes rene, hvite skoler er kjedelige. Flerkulturelle skoler er spennende og lærerikt, sier han. Dobro Jutro. I gangen henger en plakat som ønsker god morgen på ni forskjellige språk. 60 prosent av elevene har flerkulturell bakgrunn. Men hvis du lukker øyene i friminuttet, høres det ikke sånn ut. Kelly Kim Tran (8) og Anna Nguyen (8) fra Vietnam leker klappeleker. På norsk.«Æsj, æsj, hundebæsj», klapper de. - De aller fleste elevene våre er født i Norge. Når du hører dem snakke, hører du som regel ikke forskjell på dem og de etnisk norske elevene. Men i undervisningssituasjonen merker du det, forteller Hjortland. Lærerne bruker mye bilder når de skal forklare noe. Den gode gamle flanellografen fra søndagsskolen blir flittig brukt på Slettheia. Når elevene får spørsmål om alle landene som er representert på skolen, skjønner de ikke helt spørsmålet. - Æææææ. Vet ikke, sier Kelly Kim. - Elevene blir nesten fargeblinde av å gå her. På vår skole har vi ikke mye mobbing. Å leve med ett bein i hver kultur er ofte vanskeligere når barna blir eldre, sier Hjortland. Ut på tur. Utenfor skolen stiller Sissel Hartmarks klasse seg opp. Det er turdag på andre trinn. - Hvor er dine foreldre fra? Spør læreren. Svarene fra barna er nesten like mange som elevene. - Tyrkia.- Eritrea.- Libanon.- Norge.- Pakistan.- Chile.- Bosnia.Alle klassene på Øvre Slettheia har en turdag i uka. Målet er å lære ungene norsk friluftsliv. - Å gå tur er en unik mulighet. Da kan vi knytte ting vi finner i naturen til nye ord. Samtidig får elevene gode begreper om årstidene, forteller hun.I dag har hun med seg en bok som hun skal lese på turen. Mens noen av elevene tenner bål og leker i vannet, sitter andre rundt lærer Hartmark og hører på når hun leser.- Når jeg skal lese bok, må jeg fortelle og dramatisere mye, slik at elevene forstår alle ordene, sier hun. Ting på gang. Kommunen har planer for Slettheia. Øvre Slettheia skole er prioritert i oppussingsplanen for Kristiansands skoler. I 2009 kan en ny og større skole stå klar. Politikerne skal snart bestemme om Slettheia skal få et eget bydelsprosjekt, kanskje med egen miljøarbeider. Rådmannen anbefaler at Slettheia blir prioritert, blant annet fordi det bor så mange flerkulturelle her. I tillegg mangler ungdommen tilbud, og andelen fattige barn er trolig større her enn andre steder i kommunen. - Fritidstilbudet på Slettheia er dårlig. Ett av problemene er mangel på lokaler. Den nye skolen vil løse det problemet. I tillegg har det vært en utfordring å finne frivillige ledere som kan ta ansvar for å organisere og drive tiltakene, forteller Anne Karen Aunevik, rådgiver hos rådmannen. Borghild Kösker fra Tyrkia er en av ildsjelene på Slettheia. Hun er vararepresentant for KrF i bystyret, og har som fanesak å skape engasjement på Slettheia. - Mange kommer fra land der de ikke er vant med å ha innflytelse. Jeg tror mange ikke skjønner hvor mye de kan være med å bestemme, sier hun. Lavpris. Tradisjonelt har leilighetene på Slettheia vært billigere enn i andre områder. Men:- Slettheia er ikke et billigområde lenger. Noen av de flottest beliggende boligene i hele byen ligger på Slettheia. De som bor her ser rett ut på Oksøy og Grønningen, sier Kjetil Lossius, eiendomsmegler hos ABCenter. En leilighet på Slettheia går for fra 1,3 mill og oppover. En enebolig koster fra to millioner og oppover. Med utsikt kan du plusse på én million. Slettheia ligger i samme prisklasse som Voiebyen og Justvik. - Vi hadde det veldig vanskelig da vi skulle selge bolig på Slettheia på begynnelsen av 90-tallet. Da var nok ikke Slettheia et like trivelig sted å bo som det er i dag, mener Lossius. Han merker godt at folk med utenlandsk opprinnelse gjerne vil bo her. - Vi pleier å ha mange med minoritetsbakgrunn på visningene her i området. De vil kanskje flytte til noe større, men vil gjerne bo i nærområdet, slik at barna kan gå på samme skole, sier Lossius. Trives bedre. Rådgiver Per Gunnar Uberg i Kristiansand kommune kan fortelle om positive tegn i bydelen de siste årene. - Utflyttingen blant barnefamilier på Slettheia var høy på slutten av 90-tallet, men har gått markert ned de siste årene. Når det gjelder småbarnsfamilier, er Slettheia nå faktisk et mer stabilt område enn gjennomsnittet i kommunen. Lite utflytting er tegn på at barnefamilier har tillit til oppvekstmiljøet her, forklarer Uberg. På andre levekårsundersøkelser kommer Slettheia dårligere ut. Her er andelen barn med enslig forsørger større, og utdanningsnivået er lavere enn i resten av kommunen. - Men det betyr ikke at folk her mistrives. Livskvalitet kan ikke alltid måles ved registerdata, understreker Uberg.Han peker på lave boligpriser som en viktig årsak til at Slettheia har blitt Kristiansands mest flerkulturelle bydel. - Folk med innvandrerbakgrunn har ofte et annet forhold til oppvekst i blokk enn etniske nordmenn. De synes det er greit å bo i blokk selv om de har mange barn. I resten av kommunen går antall barn i blokk ned. Slik er det ikke på Slettheia, sier Uberg. Skille. Slettheia som bydel inkluderer mange forskjellige områder: Øvre Slettheia, Slettheitoppen, nedre Slettheia og deler av Vågsbygd. Ikke hele bydelen er like dominert av minoritetsgrupper. - Det går et markert skille mellom Øvre og Nedre Slettheia. Men også Slettheia totalt er mer flerkulturell enn andre bydeler, og kommer dårligere ut på levekårsundersøkelser, forteller Uberg. Det er bare én butikk på Slettheia. På Spar treffer vi flere som kan bekrefte skillet Uberg snakker om.- Du vet, vi her nede har ikke noe med toppen å gjøre. Jeg synes det er litt galt å samle alle med innvandrerbakgrunn på ett sted. Men vi her nede har det fint. Jeg vil si vi trives veldig godt her, sier Hjørdis Stranden, som har bodd på Slettheia siden 1969.Familien Mezit. - Velkommen til oss, kom inn, sier Leyla Mezit. Hun og mannen Edin Mezit kom fra Bosnia til Norge for fire år siden. Med seg hadde de Sara (5), siden er Imran (3) og Fatih (1) kommet til. Familien bor i en lys leilighet i lavblokken i Rugdeveien. Leiligheten ser ut som et vanlig norsk hjem, kanskje hakket mer fargerik. Røde tepper på gulvet og brun sofa. Leyla og Edin snakker godt norsk. - Vi trives faktisk veldig bra her. Jeg snakket engelsk og tysk fra før, så jeg hadde ikke problemer med å komme i kontakt med folk. Vil dere forresten ha kaffe? Jeg kan lage bosnisk kaffe hvis dere vil ha, sier Leyla. Hun tar mastergrad i engelsk ved Universitetet i Agder. Der begynte hun da yngstesønnen var to måneder. - At kona mi fikk plass på HiA, er noe av det beste vi har opplevd her. At vi som innvandrere også får mulighet til å studere, det er veldig flott, sier Edin. Han roser Leyla opp i skyene for det meste.- Hun begynte å studere da Fatih bare var to måneder. Hun har tre små barn, men er en av de beste i klassen. Hun fortjener masse skryt, sier han. Selv jobber Edin som imam i Det Islamske fellesskap Bosnia og Hercegovina, og kom hit på grunn av jobben. Leyla og Sara kom noen måneder etter. - Jeg ble forelsket i den norske naturen med en gang. Det er utrolig pent her, sier hun. Familien kjøpte leiligheten på Slettheia for tre år siden. - Egentlig kjøpte jeg denne leiligheten fordi jeg ikke hadde råd til noe annet. Jeg hadde hørt at Slettheia var en ghetto, men det stemmer ikke. Vi har aldri hatt problemer. Det er veldig bra for barna å bo her, sier Edin. Han jobber mye, og snakker mest med andre bosniere. - Dessverre er det sånn at folk fra samme land holder mye sammen. Men jeg tror det forandrer seg med tiden. Barna våre går i samme barnehage som andre barn på Slettheia. Etter mange år sammen, vil de blande seg mer, tror Edin. Familien har funnet seg godt til rette på Slettheia. Neste år skal Leyla søke jobber, og Sara begynner på skolen. I Norge har de lært å spise mye fisk, gjerne laks og torsk. Når Leyla får jobb, tenker de på å kjøpe noe større. - Jeg kunne tenke meg å bo her resten av livet, sier Leyla. Tekst: Mari Horvemari.horve@fvn.no - 38 11 32 43