SONGDALEN: — Det er nødvendig å tilpasse regelverket for landbruket slik at det gir bedre muligheter for å utvikle nye og levedyktige bedriftsstrukturer på Agder og ellers i Norge, sier jordbærprodusent Vidar Finsådal til Fædrelandsvennen.Vidar Finsådal har sammen med sin svoger Øystein Greibesland startet Agder Jordbærproduksjon AS i Finsland. I neste uke kommer Stortingets næringskomité til Vest-Agder, og i den anledning har Finsådal et budskap å bære fram:- Avlingsskadetrygd må knyttes direkte til produksjonsskade, og ikke til hvordan produksjonen er organisert. I dag er det ifølge reglene ikke mulig å gi erstatning for avlingsskade når produksjonen er organisert som aksjeselskap. Dette er urimelig og til hinder for å etablere bedrifter. Stortinget bør endre dette regelverket i forbindelse med behandlingen av landbruksmeldingen, sier Finsådal.Vilkårene for markedsadgang i grøntsektoren på Agder er i sterk endring. Nye strukturer er mer forankret i markedet enn i produsentmiljøet. Det leddet som har markedsadgang, søker avtaler bare med produsenter som har stor kapasitet til å produsere. Slike bedrifter er avhengig av store produksjonsarealer og tilgang på risikovillig kapital.- I 1997 ville vi satse for fullt og plantet 300.000 jordbærplanter. Det var mye fram og tilbake for å få finansiert prosjektet. For å få det til, måtte vi organisere driften i et aksjeselskap. Vi måtte finansiere nesten alt selv. I landbruket er det i dag ikke ordninger som stiller risikokapital til rådighet - slik andre bedrifter i Norge har mulighet til, sier Finsådal.Første sesongen ble ingen suksess. Jordbærproduksjon er særlig utsatt for avlingsskade som følge av dårlig vær. En uvanlig juni 1998 med opptil seks kuldegrader og 25 dager med regn førte til en nesten helsvart jordbærsesong.- Vi hadde forventet å kunne høste 60 tonn, men fikk bare 15, sier Finsådal.- Og da søkte dere om avlingsskadetrygd?- Vi søkte om avlingsskadetrygd høsten 1998, og har ennå ikke fått svar. Dersom en landbruksbedrift er organisert i et aksjeselskap, faller den utenfor regelverket. Så dette er en prinsippsak. For oss er det frustrerende å måtte vente så lenge fordi vi nå står på stedet hvil og ikke kommer videre. Jeg har purret flere ganger, uten at noe har skjedd, sier Finsådal.- Hvordan opplever du denne situasjonen?- I 1998 fant vi en måte å organisere produksjonen på som vi mente var fremtidsrettet. Men det virker ikke som om landbruksmyndighetene har vilje til å gjennomføre det de sier. De sier at de vil ha større enheter og nyorganisering i landbruket, men åpner ikke regelverket slik at målsettingen kan bli innfridd, sier Finsådal.Han beklager at denne saken trekker slik ut, også fordi andre produsenter i distriktet avventer utfallet med tanke på å starte jordbærproduksjon. Avsetningsmulighetene er store og produksjonen på Agder vil komme på markedet tidligere enn andre steder i landet. Produksjonen vil derfor ikke føre til problemer for andre produsenter i Norge, men utvide den norske jordbærsesongen.- Det er litt synd dersom regelverket skal hindre videre produksjon, sier jordbærprodusent Finsådal.