MANDAL: — Det er noe skikkelig svineri, konstaterer leder i elveeigarlaget, Reidar Sodeland, og roter opp en diger klase krypsiv med åren.Foreløpig er det ingen som aner konsekvensene. I verste fall kan de enorme mengdene med krypsiv være katastrofal for laksebestanden. Problemplantene kan være er i ferd med å ødelegge gyteplassene. Selv om det er gjort lite forskning på området vet man i dag nok om laksens gytevaner til å fastslå at den ikke vil gyte der det er mudder og krypsiv. Dermed kan laksestammen som det er brukt millioner av kroner på å bygge opp, bli rasert. Folk langs elva fortviler også over at bruksmulighetene ødelegges.Stri jobb
I hele sommer har familien Sodeland hatt en stri jobb med å holde badeplassen nedenfor huset fri for de seige vekstene. Det er lite fristende å stikke tærne ned i den sleipe gulgrønne matta.Der sivet ligger tettest er det snaut mulig å ro. Krypsivet snor seg rundt årene som levende fangarmer.- Påhengsmotor nytter heller ikke. Krypsivet vikler seg inn i propellen, og så blir det full stopp, forteller han til Fædrelandsvennen, samtidig som motoren på båten begynner å fuske. Når motoren vippes opp, er propellen forvandlet til en stor klase med krypsiv.Nesten tørrskodd
Tilgroingen er stor langs hele vassdraget, men det er verst der elva flyter stille. Flere steder kan grunneierne vasse nærmest tørrskodd over elva på et tett teppe av krypsiv.- I tillegg legger det seg et tykt lag med gjørme der hvor krypsivet vokser frem. Avsetninger legger seg i gresset, sammen med humus som kommer drivende. Til slutt bygger det seg opp hele øyer bare med gjørme, forteller Sodeland.Problemene med krypsiv startet for 15-20 år siden, og har siden blitt verre og verre. De to siste årene har tilgroingen skutt fart.Også i flere andre vassdrag skaper krypsiv bekymring, deriblant i Otra. Populære badestrender langs Venneslafjorden er så godt som ødelagt av vannplantene.Prosjekt
Foreløpig er det ikke gjort nok forskning på fenomenet til at man kan fastslå med sikkerhet hva som er årsaken og hva konsekvensen blir. Et større prosjekt er imidlertid under oppstarting på initiativ fra flerbruksplanen for Mandalsvassdraget. Prosjektleder Svein Haugland hos fylkesmannens miljøvernavdeling ser ikke noen snarlig løsning på problemet.- Årsaken er sammensatt, og krever innsats fra alle parter som har tilknytning til vassdragene, fastslår han.Klippemaskiner
Det har vært gjort forsøk med innleide klippemaskiner. Sivet kom imidlertid raskt tilbake, og da i enda større mengder enn før. Mange mener at det eneste som nytter er at kraftverkene regulerer ned elva i en kuldeperiode, slik at siv og slam fryser fast. Under vårløysinga vil isen rydde elva for uhumskhetene.