KRISTIANSAND: — Nå må kirken gjøre noe. Lærenemnda må slå fast at det finnes to syn på homofilt partnerskap i kirken og at vi må kunne leve med det, sier Paul Leer-Salvesen. Han er sikker i sin sak. Han har nemlig foretatt en undersøkelse blant et utvalg prester i Den norske kirke, og konklusjonen er klar: Moderne prester har i stor grad skiftet syn på dette og andre etiske problemområder. Ikke synd

For bare en generasjon siden var det vanlig at prester ikke akseptere samboerskap som alternativ til ekteskap. I dag gjør de det. - Det er bare et tiårs tid siden det vakte bestyrtelse i kristen-Norge da daværende biskop Sigurd Osberg nektet å si at heterofilt samboende levde i synd, minner Leer-Salvesen om. En forbausende stor andel av prestene aksepterer homofilt samboerskap. Enda mer overraskende finner Leer-Salvesen det at samtlige i hans undersøkelse avskriver fortapelsen og helvete slik det ble fremstilt av Ole Hallesby for 50 år siden.- Dette må kirken ta et oppgjør med, slik Church of England har gjort, mener Leer-Salvesen. Moderne - ikke liberale

«Moderne prester» heter boken som i dag lanseres på Verbum forlag. - Tittelen er viktig for meg. De er ikke liberale i teologisk forstand disse prestene. Men de er moderne, sier Paul Leer-Salvesen. Han har foretatt en undersøkelse blant 19 tilfeldig utvalgte prester, ti av dem fra Agder og Telemark bispedømme, ni fra Oslo. Forskningsprosjektet er ledd i et større prosjekt ved Høgskolen i Agder. Undersøkelsen er gjort i form av dybdeintervjuer med de 19. De er blitt forelagt en del etiske problemstillinger og spurt om hvordan de ville råde i de konkrete tilfellene. Spørsmålene dreier seg om problemer de fleste prester kjenner fra sin virksomhet som sjelesørgere og rådgivere, eldre par som vil flytte sammen uten å gifte seg, par i 40-årsalderen, begge skilt, ønsker å bli viet av presten, to menn i slutten av 20-årene ønsker å inngå partnerskap og vil ha prestens råd, samt en del andre liknende problemstillinger. Sympatiske

— Jeg har møtt 19 kloke prester som er svært sympatiske i sin måte å forholde seg til disse tilfellene. Jeg ville aldri nøle med å anbefale samtlige som sjelesørgere, sier Leer-Salvesen. - Boken gir nok et helt annet bilde av hvordan prestene tenker i dag enn det bildet Dagbladet og de kulturradikale gir av dem. Det interessante er at både Dagbladet på den ene siden og den kristelige avisen Dagen på den andre siden hver for seg gir et feilaktig bilde av det kirkelige landskapet. Det er ikke slik at prestene er «kristenfundamentalister» som Dagbladet sier, ei heller er de «liberale» som Dagen hevder. Utakt med kirken?

— Det er oppsiktsvekkende at av de 19 jeg intervjuer er det ingen som vil bruke ordet «synd» om samboerskap. Én sier det kan inneholde «syndige elementer». Et åpent spørsmål er om prestene er i takt eller i utakt med kirken, er de mer positive til samboerskap enn folk flest i menighetene, spør Leer-Salvesen.- Videre vil alle de 19 i denne undersøkelsen vie fraskilte. Igjen kan en lure på om prestene står for noe annet enn lekfolket. Jeg møtte ikke én blant disse 19 som har et biblisistisk bibelsyn, eller som er fundamentalister. Stille revolusjon

Mange av prestene har endret syn på homofilt partnerskap, fra avvisning til aksept, ingen av dem har endret syn den andre veien. Av de 19 er fire helt imot, mens 15 altså aksepterer det. Kanskje er det slik i kirken i dag at et flertall av prestene aksepterer homofilt partnerskap, undrer han, og konstaterer at det i så fall er en stille revolusjon. - Prestene er av ulike grunner forsiktige med å delta i mediedebatten, noen fordi de ikke vil skape splid i menigheten, andre orker ikke belastningen med å bli offentlig fokusert, atter andre går stille i dørene av hensyn til fremtidige jobbmuligheter, sier Leer-Salvesen.I boken sier han det slik: «Hvordan vil den videre behandlingen av homofilispørsmålet i Den norske kirke se ut hvis det virkelig ble kjent hvor utbredt det nå er å si ja til homofilt partnerskap blant prester og teologer?» Endelig slår undersøkelsen beina under myten om at de er så mye mer konservative på Sørlandet enn i Oslo. Faktisk er forholdene svært like blant de ti Agder-prestene og de ni Oslo-prestene.