Men han er fortsatt junior. Far er kraftfullt til stede både strategisk og operasjonelt, uten at det bekymrer Dag Rasmussen det minste. Snarere tvert imot.— Jeg synes det er trygt. Han er en stor kapasitet. Jobben min blir lettere så lenge han er aktiv i driften av selskapet, sier Dag Rasmussen.Direktørtittel til tross: Det er ikke tvil om at junior må vike dersom de to Rasmussene er på kollisjonskurs. Far bestemmer

— Det er han som bestemmer, men heldigvis er vi sjelden uenige, ler Dag Rasmussen.- Hva er det viktigste du har lært av ham?- Grundighet!Det er sju år siden han flyttet hjem. Overgangen fra en anonym tilværelse i millionbyen London til småbyen der han vokste opp, er formidabel. I London var det knapt noen som leet et øyelokk når han cruiset rundt i Ferrarien. I Kristiansand må han leve med at alle ser, særlig media. Avisarkivet til Fædrelandsvennen beskriver krangelen med kommunen om lekeplass for leilighetsbygget ved Nupenparken (saken er for lengst vunnet). Huset ytterst på Kuholmen er omtalt i detalj. Parkerer han båten på feil brygge, blir det spalteplass. En tapt skattesak skaper overskrifter. Beskrivelsene av Rasmussen junior er mange - både fra lokalpolitikere og media; Kronprins. Riking. Rederarving. Arveprins. Oftest blir han beskrevet som rederarvingen. Men tiden da Rasmussen hadde sjømenn under norsk flagg er over. Det siste skipet er solgt. Familierederiet er blitt investeringsselskap og kan like gjerne drives fra Oslo og Singapore som fra Kristiansand. Likevel blir de.- Hvorfor?- Vi har ingen planer om å flytte fra Kristiansand. Vi trives her - jeg trives her. Sier Dag Rasmussen og bruker ikke særlig energi verken på å kommentere media eller lokalpolitikere.- Du kan vel si at jeg noen ganger føler at avisen er ute etter å ta oss.- På hvilken måte da?- Det blir liksom galt uansett hva vi gjør. Vi får til og med kritikk for ting vi ikke gjør, som for eksempel at vi ikke investerer nok lokalt- Men investere gjør dere utenfor landsdelen?- I det store og det hele er det riktig. Jeg føler ikke noen særlig forpliktelse for landsdelen i så måte. Vår investeringsprofil blir ikke styrt av lokalpatriotisme. Vi skal forvalte en familieformue, det er oppgaven, sier Dag Rasmussen. Sju milliarder

En oppgave som åpenbart har blitt skjøttet vel. Ingenting tyder på at tredjegenerasjonssyndromet med forfall og formuer satt over spill, kommer til å ramme Rasmussen-imperiet. Ifølge Kapital skal Rasmussen-porteføljen nå være verdt pluss minus sju milliarder. Gjennom eiendomsselskaper eier de store deler av Nydalen i Oslo, med leilighetskomplekser, utleiekontorer, nytt SAS-hotell og Campus BI. Riggmarkedet har vært en god investering - om lag 700 millioner er pløyd inn i selskapet Transocean, avkastningen har vært formidabel. 2,3 milliarder er plassert i aksjer, blant annet eier de 20 prosent av Expert.- For å si det slik; vi har større tro på norsk konsum enn på norsk industri, kommenterer Rasmussen tørt.Unge Rasmussen har ikke noe sentimentalt forhold til fordums shippingtradisjon og norske sjømenn.- Et voldsomt volatilt marked, det egner seg dårlig som eneste investering for en familieformue. Dessuten er det tungt å drive en operasjonell virksomhet gjennom et helt liv. Det har min far fått føle. Han har jobbet knallhardt hele sitt liv. Savnet av storebror

Jobbe har han måttet selv også, men barndommen var på ingen måte preget av den strengheten faren Einar og tanten Rannfrid opplevde.- Snarere tvert imot. Jeg tror det slo litt kontra. Min far ville ikke være så streng som hans foreldre hadde vært. Det ble mange paroler i løpet av årene på Lovva (Lovisenlund skole, red.anm.) uten at det ble noe særlig oppstyr av det hjemme. Nesten motsatt, faktisk; søsteren min oppfordret meg nærmest til rampestreker, minnes lillebror. Hun mente at senere i livet blir alt så seriøst, så det er kun når man er liten at man kan finne på slike ting.På skolen likte han tall bedre enn bokstaver. Fortsatt kvier han seg for å lese annet enn investeringsprospekt og dokumenter.- Kona leser bøker høyt for meg på sengen, men jeg sovner etter en stund - og, avslører han, må, til hennes store irritasjon, få gjenfortalt handlingen dagen etter{hellip}I Torridalsveien vokste Dag Rasmussen opp i skyggen av enorme bøketrær og en sosialt begavet storebror. Det var Einar jr. som var kronprinsen. Dag beskriver storebroren som spesielt sosial. En kontaktskapende mann med mange venner. En som hadde lett for å le og var glad i å nyte livet. Da han døde av kreft, var Dag 25 år. Åtte års aldersforskjell preget forholdet mellom de to brødrene.- Det var vel som søskenforhold flest. Lillebror ble vekselvis utnyttet og bortskjemt.- Savner du ham?- Det er klart. I det daglige tenker jeg ikke så ofte på ham lenger, men det er klart jeg savner ham. Spesielt når familien er samlet, er det alltid en som vil mangle. Han var et naturlig midtpunkt som sørget for den gode stemningen. Det var alltid mye latter og mange kvikke replikker fra Einar. Livet ville nok også i jobbsammenheng vært litt lettere dersom han hadde levd. Jeg hadde hatt en å rådføre meg med. En å dele ansvar med.- Hadde du jobbet i selskapet?- Det tror jeg ganske sikkert. Vi hadde sikkert styrt hver våre deler. Uten at jeg noen gang har blitt presset til det, så har jeg innerst inne visst at jeg skulle jobbe her en dag. Være med å føre arven videre.- Og hvis du ikke hadde vært i familieselskapet?- Da hadde jeg kanskje drevet som eiendomsinvestor i det små.- Hvordan var det å vokse opp i en av Sørlandets rikeste familier?- Ikke så annerledes som mange tror. Pengene var investert i rederiet. Jeg tror ikke mine foreldre følte at de hadde en så veldig romslig privatøkonomi. Ikke sånn som nå. Og jeg merket i alle fall ikke noe til det. Barnearbeid

  • Egentlig syntes jeg de var for strenge med pengene. Ville jeg ha bensin til GH'en måtte jeg jobbe for det, klippe plenen. Og det var mye plen i Torridalsveien. Seks timer tok det meg å klippe den. Da fikk jeg en full tank. Så rakte jeg løvet fra bøketrærne og fikk 50 øre sekken. Det var mye løv, så betalingen var ikke så ille som det høres ut.- Høres ut som rene barnearbeidet?- Jeg hadde ikke vondt av det - på ingen måte. Selv om jeg klagde den gangen, er jeg glad for det i dag.- Og hva slags forhold har du til penger og forbruk i dag, som Sørlandets rikeste ungdom?- Jeg tenker ikke så mye på det. Prøver å være mest mulig alminnelig.- Men du sliter ikke akkurat med huslånet?- Nei, det kan du si.- Milliardformue var vel et bra sjekketriks også?Renée visste ikke noe om hvem jeg var. Hun ble egentlig litt betenkt da hun fikk vite det. .Dag Rasmussen traff kona på fiskerestauranten Lofoten i Oslo. Hun var hovmester, han var en noe tafatt gjest. Det var kameratene som måtte dra i gang forholdet.- Jeg var vel litt sjenert når jeg møtte noen jeg virkelig likte, mener 35-åringen. Drømmer om barn og fuglehund

Nå har de vært gift i fem år.- Men ingen arvinger?- Vi jobber med saken, smiler Dag Rasmussen, og legger ikke skjul på at han kunne tenke seg både barn og fuglehund.- Veel, kanskje ikke så mye fuglehunden selv om jeg går på rypejakt.Rypejegeren er nylig kommet hjem fra smøretur på Finnmarksvidda. 61 ryper ble det på jaktlaget. Og som den gode rypejeger han er, skal han selvsagt tilberede dem selv.- Jeg har gått på kokkekurs hos Brimi, lært å redusere kraft og lage skikkelig saus, sier han stolt.Rypejakt er avkobling for direktøren. Det samme er roadracing. Etter å ha kjørt motorsykkel i mange år, ville han prøve seg på bane og ble bitt av basillen. Med en Ducati 999R brenner han av både bensin og dekk.- Det er en vanvittig deilig følelse å kunne gi skikkelig på, men du må ta det gradvis ellers ryker du rett ut, og det er ikke særlig kjekt.- Du har tydeligvis gjort det - kjørt av banen?- Tre ganger, men det ser skumlere ut enn det er. Så langt har det ikke blitt mer enn en hjernerystelse av det.

Snill og leken

Ute er høstsola i ferd med å gå ned over Kuholmen. Den speiler seg i glassfasaden, avslører at det kan stå hardt på der ytterst på pynten. Havsalt og vestavind har mattet vinduene. Dag Rasmussen har drukket en presskanne kaffe og spist fire sjokolader (ingen grunn til bekymring - han løper og sykler dem av seg på daglige treningsturer). Strekker seg litt i Art Deco-stolen fra 30-tallet. Kona kommer inn og lurer på om det snart er klart for middag. Med en hovmesters effektivitet har hun ryddet unna både kaffekopper og sjokoladepapir uten at gjestene har merket noe som helst.På forespørsel gir hun følgende beskrivelse av sin mann:- Utrolig snill. Leken. Nesten uhyggelig selvdisiplinert. Og altfor fornuftig.Det siste kanskje ikke så dumt for en som skal forvalte en milliardformue{hellip}.