KRISTIANSAND: — En rask opptelling viser at Kristiansand kommune har 75 badeplasser avmerket på kartet. Hvis vi snakker spesifikt om sandstrender, har vi 32 ved sjøen og 12 i ferskvann, opplyser driftssjef Helmer Espeland i parkvesenet i Kristiansand kommune. Blant de 44 sandstrendene i Kristiansand er bare de på Hamresanden og Randøyane helt naturlige.- Dere vil gjerne lage flere strender?- Vi har satset mye de siste årene og vil fortsatt ha fokus på strender. Særlig er det en utfordring på byens østside, der det skjer store utbygginger og der mye av strandsonen er utilgjengelig for allmennheten. Vi bestreber oss på å lage gode, nære og lett tilgjengelige badeplasser for alle. - Liten effekt
— Dere deler ikke Miljøverndepartementets og Lillesand kommunes bekymring for det biologiske mangfoldet?- Det er klart at ethvert menneskelig inngrep påvirker naturen. Når vi lager et boligområde forsvinner skogen og dermed rådyrene som var der. Når vi anlegger strender vil det også ha en miljømessig effekt. Vi forholder oss til regler og tillatelser, og jeg tror våre tiltak har ytterst beskjeden effekt i den store sammenheng. For øvrig er nok Fylkesmannens miljøavdeling rette instans å forelegge slike spørsmål, sier Espeland.Han reklamerer gjerne for de utrolige friluftsmulighetene i Kristiansand. De er blant faktorene som gjør Kristiansand til en kvalitetsby.- Bading er viktig, det skaper stor glede i alle aldersgrupper. Derfor er det viktig med tilrettelegging, blant annet å lage sandstrender. - Hjelper Vårherre
— De aller fleste strendene er kvalitetsmessig forbedret fra parkvesenets side. Vi har fjernet stein, ryddet og kjørt på sand. Du kan godt si at vi har gitt Vårherre ei håndsrekning, sier Espeland. Han nevner Bystranda, Sømsstranda, Grovikstranda og Paradisbukta som eksempler. Andre steder, i 3. stampe, Gillsvannet, Vollevannet og på Stokken, har Parkvesenet skapt helt nye strender fra grunnen av.- Og strendene i Kristiansand kommune er ikke anlagt ulovlig?- Nei, vi søker om byggetillatelse for nye strender, om mudring og så videre. Da vi lagde den nye stranda i Kongshavn fikk vi klare begrensninger på grunn av det biologiske mangfoldet. Eksempelvis er det bare lov til å mudre bestemte tider på året. Men når først ei strand er anlagt, krever det ikke byggesøknad for vanlig vedlikehold og påfylling av sand. Når vi opererer på områder som er regulert til offentlige friområder, foreligger det generell tillatelse for tilrettelegging for publikum, enten det gjelder parkering, stier, toaletter eller påkjøring av sand. Det blir noe annet enn når det er snakk om ei strand i utmark og et rent privat formål.- Og i Skjærgårdsparken, for eksempel på Stokken?- Der opererer vi etter en forvaltningsplan som er godkjent av både Kristiansand kommune og Fylkesmannen. Sand og penger
— Bruker dere sand eller mergel, altså skjellsand, på strendene?- Bare sand, men av ulike kvaliteter avhengig av de lokale forhold. Vi mener det er mest miljøriktig. Det er kommunal politikk å ikke medvirke til at det mudres opp mergel fra havbunnen.- Hvor mye penger bruker parkvesenet årlig på byens sandstrender?- Det er umulig å si, vi har ikke eget strandbudsjett. Men utvidelsen av Bystranda kostet en million, og i år har vi kjørt på ny sand for 70.000 kroner. I Gillsvannet, der det bare var gjørmebunn, brukte vi 250.000 kroner for et par år siden. Kommunens driftsbudsjett for friluftsforvaltning er knappe fire millioner årlig, men det omfatter nokså mye mer enn bare de 44 sandstrendene, sier driftssjef Helmer Espeland.