Når man tenker på Italia, er ikke ordet isolert det første man tenker på. Snarere er det få land i verden som har så mange eksportartikler som nettopp Italia. Hva med pizza? Mye tyder på at dette er verdens mest suksessrike mat — kvantitativt sett. Du finner det overalt, ofte på plasser der McDonald's er et ukjent begrep. Legg til pasta, i sine mange former vanligere enn poteter. Og så kan vi nevne Chianti, katolisisme, Armani, trafikkaos, Ferrari - alt italiensk.Men Italia er jo ikke bare en ting. Det er mange ulike regioner, og en av dem - Basilicata - er en god kandidat til å kjempe om tittelen Europas mest ukjente. Helt i syd, uten noen kystlinje å prate om, uten gode veiforbindelser, nesten uten severdigheter. Området går under det festlige navnet Monte del Vulture, men har ingenting - som vi engelsktalende kunne tro - med gribber å gjøre. Derimot er Vulture en nesten 1400 meter høy, og heldigvis utdødd vulkan, kledd helt til toppen med en frodig skog. Her, i et belte mellom 300 til nesten 700 meter over havet, finner vi noen av Europas tøffeste vinmarker, dyrket av de tøffeste vinlagere, med noen av kontinentets tøffeste viner som resultat. Til og med for en nordmann er området ekstremt. Glovarmt på sommeren, rått og kaldt på vinteren, grått og trist i våre øyne. Søppel er vanligere i veikanten enn blomster. Området kan best beskrives som å inneha turistfaktor null. Men så er det altså vinranker, som attpå til bringer oss noe av det beste av den tøffe druen Aglianico. På grunn av den tidligere nevnte vulkanen er grunnen usedvanlig fruktbar, tross det harde klimaet.Aglianico er en rød drue, liten, sent modnende og full av tanniner eller garvestoffer - tørrstoffer - som vi ofte kaller det. Og akkurat denne druen har en blanding av godt etablerte og ambisiøse nykommere bestemt seg for å lage vin i verdensklasse av. Produsenter å bry seg om er neppe mer enn 15, men det kommer til nye hvert år. I utstrekning er heller ikke området uoverkommelig. Det er bare noen få mil fra den ene hovedprodusenten til den andre. Besøker du byene Venosa, Rionero, Barile og Melfi har du i stor grad fått med deg det meste av det vinproduserende området. Vinen er, som området, kort og godt tøff. I gode utgaver finner vi masse frukt, men også en betydelig mengde tørrstoffer, syre og alkohol. Dette er med andre ord neppe viner for dem som ikke er kommet lenger enn til chilenske viner i treliters boks. Da vil man nok oppleve enkelte av disse vinene som udrikkelige. Men kommer man bak skallet - noe som krever tålmodighet og lærdom, i så vel i billedkunst, litteratur og musikk som i vin - er det snakk om vinøse skatter som lettest kan sammenlignes med gode viner fra Barolo og Barbaresco. Dette er kanskje ikke ditt neste turistmål, men hvorfor ikke gjøre det til ditt neste mål på polet? Aglianico del Vulturo 1999Nr.: 45592 (bestillingsutvalg)Pris: 99,90Kvalitet: 83 poengPris/kvalitet: Billigere enn dette får du ikke denne typen vin i Norge. Og dette er også en fabelaktig god og ikke minst rimelig introduksjon, fra et av regionens tre beste kooperativer, Cantina di Venosa. Ikke regn med en stor og kompleks vin, men regn med en intet mindre enn ypperlig matvin. Ikke minst er den svært så typisk for druen, usminket som vinen er av nye eikefat eller annet krimskrams. Ren rød farge. Fruktig duft først i retning av kirsebær med en anelse kjernebitterhet, og så med spennende tone av pepper. Følger godt opp i smaken, samtidig som den er usedvanlig ren og frisk. Her får vi også en merkbar smak av anis som gjør vinen spennende. Lang (til denne prisklassen å være), tørr og frisk ettersmak dominert av kirsebær. En ypperlig matvin som vil trives til alt av lettere kjøttretter, og som nok også vil tåle de fleste retter av okse. Et meget godt kjøp, spesielt for dem som har lyst til å prøve noe annerledes.D'Angelo Aglianico del Vulture 2000Nr.: 32318Pris: 136,-Kvalitet: 84 poengPris/kvalitet: Brødrene Donato og Lucio styrer denne, kanskje områdets mest kjente internasjonalt, store virksomheten. Her legges vekten på det vi kan kalle en klassisk stil, det vil si viner med tørr og stram struktur, nesten som en lettere Barolo, dog uten denne vinens kompleksitet. Her har vi en av produsentens enkleste utgaver, og snart det vi kan kalle en gammel traver på pollistene. Duft med spennende toner av pepper og tørt treverk i tillegg til den klassiske kirsebærfruktigheten. I munnen er vinen det enkelte vil finne ekstremt syrlig, og det er derfor neppe en vin for nybegynnere. Men bak skallet av syre ligger en meget fin frukt dominert av kirsebær, og en tørr og frisk ettersmak med toner av pepper. Sitter godt. En vin som vil tåle det aller meste av kjøttretter, dog kanskje med unntak av det kraftigste viltet. Men som sagt, dette er neppe noe for dem som liker vinene sine runde og milde, men heller noe for dem som vil ha særpreg og syrlighet. Men billig er det ikke akkurat. Aglianico del Vulture 1999Nr.: 34371 (bestillingsutvalg)Pris: 134,80Kvalitet: 85 poengPris/kvalitet: En ypperlig vin i den enklere klassen, og et meget godt eksempel på hvor god og enkel vin Aglianicodruen også kan produsere. Alt ved denne vinen kan best beskrives som druetypisk. Ung lilla farge, med noen svake bruntoner i ytterkanten. Spennende duft som først bringer tankene i retning av kirsebær i likør, men dernest med klare toner av pepper og røyk. Middels fyldig, men likevel med masse frukt, mest i retning av kirsebær. Denne smaken følger godt gjennom hele smakskurven. En anelse lett i forhold til hvor tøff denne druen kan være, men det vil bare de fleste finne behagelig. Tørr og litt snerpende ettersmak, noe som igjen er akkurat som det skal være. Ganske tøff vin, neppe helt for nybegynnere. Men en fin introduksjon til Aglianicodruens verden. Prisen er likevel helt på kanten. Re Manfredi 1999Nr.: 41579 (bestillingsutvalg)Pris: 179,-Kvalitet: 90 poengPris/kvalitet: Tre glass i den utrolig innflytelsesrike vinguiden Gambero Rosso, og i det perspektivet uforståelig lavt priset. Men her snakker vi om en vin laget ut fra filosofien til en av Italias verdens største vinprodusenter: Gruppo Italiano Vini. Det betyr at man setter det kommersielle i høysetet, og med det mener vi en temming av tøffe druer som Aglianico i retning av en fruktigere, rundere og mer internasjonal stil. Vinen er nemlig veldig bra, men veldig kommersiell utgave av Aglianico. Den er mørk i fargen, dyp, rund og fatlagret i duften, og søtlig og fruktig i munnen. Vinlagerne har kort og godt kvittet seg med Aglianicodruens skarpe kanter ved hjelp av moderne vinlaging, ikke minst en merkbar bruk av nye eikefat. I duften kjenner du det best, der kaffe, lakris og toast blander seg med druens toner av mørke bær. Rund og meget god i munnen, men med litt lite syre og tannin - antakeligvis for å fremstå som nettopp rund og lettdrikkelig - og dermed også litt tam til mat. En flott vin, klart verdt prisen og også et godt kjøp i forhold til hva italienere må betale for samme vin, men neppe en av Italias aller beste viner.Canneto 2000Nr.: 32573 (bestillingsutvalg)Pris: 209,-Kvalitet: 86 poengPris/kvalitet: Fra produsenten d'Angelo som med denne vinen har forsøkt å temme Aglianicodruen slik at den skal få et større gjennomslag på det internasjonale marked. Tidligere har dette vært en sikker introduksjon til en moderne og god Aglianico, gitt en mer internasjonal stil ved hjelp av lagring på nye eikefat. Årgang 2000 er likevel et godt hakk under 1999. Duften er spennende, dominert av kirsebær lagt ned i sprit, med et tydelig preg av kjernebitterhet, samt et tørt og litt støvete preg som ofte dominerer i viner laget på Aglianicodruen. Samtidig kjenner vi toner fra eikefatene (tørt treverk, lær og litt røyk). Fyldig frukt, men også her en vin som ikke fornekter sitt opphav. Dette er nemlig svært syrlig, og svært tørt. Kommer man gjennom syre- og tannin-skallet, er det likevel en flott og stor frukt som sitter lenge. Et lite minus for et visst madeirisert preg, og som mange med meg vil mene er et tegn på ikke helt heldig vinlaging akkurat i dette året. En god og spesiell vin, men ikke i nærheten av å være verdt prisen som er ganske heftig. Unnskyld, sa De Molise?
Di Majo Contado Aglianico 2000Nr.: 33341 (bestillingsutvalg)Pris: 131,30Kvalitet: 90 poengPris/kvalitet: Ok, nå er vi utenfor kjerneområdet, faktisk i en helt annen italiensk region; Molise. Molise har kanskje den tvilsomme ære av å være en av de mest ukjente vinområdene i Italia. Det er ikke så rart, for mindre enn en prosent av Italias viner kommer fra dette fylket. Ikke mye å markere seg internasjonalt med. Produsenten Di Majo Norante fremstår i dag klart som den ledende i regionen, og dette er helt klart produsentens flaggskip. Ikke bare fordi den er god, eller en gang produsentens aller beste vin, men fordi den produseres i et stort nok antall til å komme ut til andre enn lokalkjente forbrukere. Vinen er laget i en moderne form, noe som ikke den tørre og syrlige Aglianicodruen har vondt av. Her er vekten lagt på frukt - først og fremst mørke skogsbær med bjørnebær som det mest fremtredende element - og på en akkurat passende dose nye eikefat. Det siste medvirker til å gjøre vinen rundere (ikke tørrere, som mye overdreven eikfatslagring gjør), og gir den også lekre toner i retning av kaffe, vanilje og varmt, tørt treverk. Rund og fyldig i munnen, enda med druen typiske tørrhet i behold, men også med en lang og frisk ettersmak som nesten kan minne om mørk sjokolade med fyll av bær i likør. Rett og slett et lite overfødighetshorn av en vin, og meget godt priset. Vinen vil være et ypperlig kompliment til fet fugl som and eller gås, eller kraftigere retter av okse og lam. Ikke server den til magert kjøtt (indrefilet av okse, svin) eller til kraftig vilt, det vil bare fremheve tørrheten både i vinen og kjøttet. Får du tak i årgang 1999 skal du bare være glad. Den er en anelse fruktigere, rundere og mer strukturert. Kort sagt en litt bedre vin. Og hvis det er av interesse fikk den vinen tre glass i den innflytelsesrike Gambero Rosso, årgang 2000 bare to (men sistnevnte er like god). Et solid røverkjøp.