BIRKENES: — Oiii! Pass på! Sigmund, Robin, Manuel og Thea foretar stadig luftigere svev fra høyballene. Og når «tante» og «onkel» på gården, Liv og Ernst Johan, lager skikkelig tunnel i høyet, er det ikke ende på moroa. Mandag er jubeldag for unger fra Eikenøtta naturbarnehage.Sist mandag var det ekstra stas. Utålmodige kuer skulle nemlig slippes ut blant gress og løvetann etter en lang fjøsvinter. Det ble rene Pamplona-stemning på Vollene på Tveide før alt roet seg - og kuene strakte hals for å få tak i gresset på den andre siden av gjerdet. Et emne for en psykolog, det der.Litt skeptiske var smårollingene til Lykkros, Roslinn, Linda, Molinn og Ivelinn, som plutselig var kommet ut i det fri. Men gjennom mange besøk i fjøset har de lært at kuer stort sett er godmodige. Ikke rart ungene ville gi dem buketter av nyplukket løvetann.Førstkommende søndag kan du for øvrig høre om både høyhopp og kuslepp på NRK P1. Helge Søfteland fra «Naturens verden» var på plass med mikrofon og lekelyst. Litt skeptisk fikk han smake på spenevarm kumelk og trivdes nok bedre i «høytunnelen».Liv Breivold Tveite og Ernst Johan Tveite har i halvannet år deltatt i «Inn på tunet». Både for oljehyrekledde smårollinger i naturbarnehagen og enkeltelever på barne- og ungdomsskolene på Birkeland som kan tenke seg en annen ramme rundt undervisningen enn klasserommet.Å få aktivisert den yngre garde på vakre Vollene er ikke noe problem. De roligste kuene seg håndmelke av små barnefingre. Dyrene skal børstes og få høy og melk. Og barna får oppleve at kuene er levende dyr med behov for kjærlighet og omsorg. Selv det tøffeste hjerte kan bli mykt av slikt.Aktivitetene skifter med årstidene. Litt vedhogst, oppdagelsesferd i skogen, setting av poteter og innhøsting av alt fra epler til mais.- Mange unger lever et mer passivt liv i dag enn før. Her lærer de motorikk og å mestre ulike oppgaver. Og ungene fortjener skryt når vi har noe å skryte av, sier Liv.Selv kommer hun fra Trøndelag, mens Ernst er femte generasjon Tveite på gården. Han tar seg av den daglige driften ved siden av klokkerjobben, hun er ergoterapeut.Liv kan imidlertid tenke seg å bruke mer tid på gården. Og da kommer «Inn på tunet» som en meningsfylt aktivitet for alle parter.- Det er så flott å se barnas utvikling, både gjennom sansestimulering, lek og bevegelse. Og vi ser tydelig hvordan språket bedrer seg, sier hun.Men gården trenger også andre bein å stå på. En nyskapning er «Tunstua», et påbygg på driftsbygningen der en ferieleilighet nå står klar.- Jeg kunne hatt en trygg og god 100 prosentstilling. Så kaster vi oss i stedet uti det og tar opp lån for å bygge feriebolig. Men vi synes dette er spennende, smiler hun. Og skulle gjestene ha lyst til å delta i livet på gården, er de hjertelig velkommen til det.