KRISTIANSAND: Det var ett av budskapene til Kari Dyregrov da hun holdt foredrag om ungdom og sorg etter selvmord på lørdag.Dyregrov jobber ved Senter for krisepsykologi i Bergen, og var invitert til konferansen om ungdom og sorg av Leve Vest-Agder, Landsorganisasjonen for etterlatte ved selvmord. Dyregrov har forsket på selvmord i ti år, og har nettopp avsluttet et forskningsprosjekt om støtten unge etterlatte får.Og noe av det hun fant da hun snakket med unge som hadde mistet for eksempel en søster eller bror, var at mange søkte støtte utenfor familien. Venner viktigst for unge

— For unge blir venner ofte det viktigste, og det er flere grunner til det. Er den avdøde en søster eller bror, blir foreldrene ikke den støtten de voksne og unge kunne ønske. De er knallhardt rammet selv, og har mer enn nok med sin egen sorg over å miste et barn, forklarer Dyregrov.- I tillegg er mange i opposisjon mot foreldrene i ungdomstiden, og de føler derfor ikke at det blir naturlig å snakke med foreldrene. Da er det venner de snakker om slike alvorlige hendelser med, sier hun.Da Dyregrov jobbet med sitt første forskningsprosjekt om selvmord oppdaget hun at det ikke fantes noe sted for pårørende å få støtte. Dermed ble hun grunnleggeren av Leve. Nå har Leve 19 fylkeslag.En av dem som var med på å starte Leve Vest-Agder var Lars-Inge Holst-Try. Han har selv følt det Dyregrov snakker om på kroppen. For snart tre år siden valgte søsteren hans å ta selvmord.- Jeg er heldigvis gift, og for meg ble svigerfamilien veldig viktig. De ble litt mer perifere enn foreldrene mine. I en slik situasjon har foreldrene mer enn nok med seg selv, og man føler på en måte at sin sorg ikke er så viktig som deres. De har tross alt mistet barnet sitt, jeg har «bare» mistet søsteren min, forteller Holst-Try.- I tillegg hadde jeg en god kamerat som jeg har kjent fra jeg var fire år, som ble en stor støtte. Det var godt å ha noen å snakke med som kjenner familien. Men det er ikke alle venner man snakker om slike ting med, mener han. - Det går ikke over

Et annet tema Dyregrov tok opp, er tidsperspektiv.- Mange tror at etter seks måneder eller ett år så bør man være over det. Men tidsperspektivet ute blant folk er for kort, mener hun.- Folk tror det går over. Det gjør ikke det. Men det kommer og går i bølgedaler. Det er snart tre år siden, men det er fortsatt godt å snakke om det, sier Holst-Try.Mange rundt de etterlatte slutter også å snakke om det som skjedde.- Det var ikke mange dagene på jobb at det var et tema. Jeg tror det er angsten for det ukjente som gjør at folk ikke tør å snakke om det. De vet ikke om vi ønsker å snakke om det, og vil ikke mase. Men mitt råd er; mas i vei! Jeg tror det er sjeldent at venner eller kolleger som tar opp temaet får beskjed om at de ikke ønsker å snakke om det, sier han.Dyregrov er enig.- Det er mye større åpenhet rundt temaet selvmord i dag, også bland de etterlatte. Og en av mestringsstrategiene for de unge er å snakke med venner om det.