ARBEIDSMILJØ | Jarl Theiss har 27. mai en artikkel hvor NHO settes inn i sammenhenger som må kommenteres. Innlegget er en blanding av fakta og antagelser som gir et galt bilde. Det er en utbredt oppfatning at ethvert sykefravær er arbeidsgivers ansvar.Theiss innleder med å si at NHO har funnet opp IA-avtalen som en satsing i sine medlemsbedrifter. Det er feil. Avtalen ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet, med det mål å finne en løsning som ga ro rundt sykelønnsordningen og redusert fravær. Sykefraværet hadde økt kraftig og fremsto som et samfunnsproblem man ikke kunne la utvikle seg. Det kom forslag om karensdager og andre tiltak, og saken ble betent da det i siste stortingsvalgkamp fremkom at Ap var på gli i spørsmålet om sykelønnsordning.Årsaken er selvsagt at nasjonen ikke ville klare en fortsatt utvikling på dette nivået. På dette tidspunkt gikk 200.000 årsverk tapt i sykefravær. Tallet på uføre var kommet opp i 280.000 og økte årlig. 32.000 var gått av på AFP-ordning og 60.000 var yrkeshemmet. Enhver regjering, uansett partibakgrunn, var tvunget til å se problemet i øynene.Neste fase var å inngå reelle avtaler mellom bedriftsledelse, ansatte, trygdekontorer og leger. Sykefravær oppstått i bedriften kan bedriften bidra til å finne løsninger på. Sykefravær utenfor bedriften, må bedriften likevel betale for og har liten mulighet til å influere på. Mange bedriftseiere er lei av beskyldningene om dårlige arbeidsforhold. Fravær skyldes også forhold i ansattes fritid og ved synliggjøring kan bedriften stå til ansvar for sitt og samfunnet for resten.NHO sysselsetter 25 prosent av arbeidstakerne i Norge gjennom 16.000 bedrifter. Resten er i andre virksomheter, enten offentlig, finansmarkedet, handels— og servicenæringer med mer. Ca. 70 prosent av våre medlemsbedrifter er så små at kontakt mellom aktive eiere og ansatte er god. Det har etter hvert utviklet seg slik at ca. 60 prosent av NHO-bedriftene ikke har tariffavtale. Det betyr i klartekst at de ansatte ikke ønsker å være organisert mens bedriftene velger å være det. Det er sjelden noe press på ansattes organisasjonsforhold. Mange ledere vil tvert imot synes det er ryddig med en part å forholde seg til ovenfor ansatte.Når NHO reagerer på leder i Fædrelandsvennen, hvor det sies at NHO må gå over til handling, så reagerer vi på dette fordi NHO har jobbet målbevisst med sine medlemmer for å inngå avtaler. Vi kan ikke tvinge bedriftene og ingen kan tvinge de ansatte. Likevel er det et faktum at NHO-bedriftene har kommet lenger enn resten av arbeidslivet. Det er viktig for oss å poengtere at 75 prosent av alle arbeidstakere i Norge er utenfor NHO-området. Hvis NHO gjør en god jobb med sine bedrifter og dette ikke er tilfelle hos andre virksomheter, så kommer vi ikke i mål. Dermed vil radikale endringer tvinge seg frem. Uansett regjering, også en mulig koalisjon mellom SV, Ap og Sp, vil måtte ta stilling til endringer. Hvis ansvaret legges kun på næringslivet og større deler av fraværet må betales av bedriftene, kommer mange bedrifter og dermed arbeidsplasser til å forsvinne. Det er dessverre ikke kø av nyetablerere i Norge, og vi har i de senere år hatt en dramatisk utvikling i hverdagen for mange bedrifter. For ca. 25 år siden levde 70 prosent av norsk næringsliv beskyttet uten konkurranse utenfra. Slik er det ikke lenger. Et lite bakeri i Mandal eller Risør konkurrerer i dag med import. Vår produksjon har høy kostnad og verden rundt oss presser seg på enten vi vil eller ikke. Hvem velger i dag en vare til høyere pris fordi den er norsk? Hva får Theiss til å tro at NHO ser fordeler med innføring av billig arbeidskraft? Innenfor EØS-ordningen tillates mennesker å komme til Norge på tre måneders opphold for å søke jobb. Innen denne tid må de dokumentere at de har fått jobb til vanlige norske vilkår. Jeg vil ikke kommentere alt som tas opp. Det er for omfattende. Imidlertid ser jeg problemet med å kommunisere når man lever i så forskjellige verdener som en norsk arbeidsgiver med ansvar for bedrift og ansatte og en lærer med SV-bakgrunn som mener at arbeidsgivere utnytter mennesker. Hva som skjer i lokale helseforetak eller bank- og kredittvesenet er ikke et direkte NHO-anliggende utover at de må fungere. Imidlertid er det politikerne som styrer det offentlige og der har Theiss i perioder båret en del av arbeidsgiveransvaret. Problemet er at det er ikke nok å være snill. Man må fortsatt få to og to til å bli fire.Harald HaraldsenRådgiver NHO Agder