HJØRRING I DANMARK: I et nedlagt kjøpesenter i Hjørring står billedkunstneren Mette Stausland og arbeider med det som skal bli en stor utsmykking til det nye kultur— og rådhuset i Arendal.Hun er midt i prosessen med det ene av to bilder på hele 7,57 x 2,40 meter. Det er myke, runde former med mye bevegelse, mye kraft og liv. - Det er faktisk Nidelva, forklarer hun. - Men elveløpet er delt opp i biter som jeg så setter sammen på nytt, slik at det oppstår nye, abstrakte former - nytt land. Det er akkurat slik som et kulturhus skal fungere; et skapende sted, et møtested mellom utøver og publikum, mellom teksten og musikken, mellom ordet og lyset - et sted som igjen og igjen blir nytt. Kart fra turistkontoret

— Hvordan oppsto ideen om å bruke Nidelva?- Den kom da jeg kjørte med toget langs elva og så at her var det veldig vakre linjer. Dermed bestilte jeg et kart fra turistkontoret, klippet det opp og satte det sammen på ny måte. Det stedet der nederst til venstre, det heter Fjell, tror jeg.- De sorte strekene, de er da ualminnelig sorte?- Nettopp. Jeg bruker oljestifter å tegne med. Dette er gipsplater som først er sparklet med jurakalk og kulekalk. Denne kalken og oljen herdes så sammen, og slik får vi denne effekten. Det er en gammel teknikk, brukt på oljemalerier i eldre tid, sier hun.Stauslands utsmykning skal plasseres i foajeen i Arendals nye praktbygg som for tiden er under bygging og som skal innvies i mars neste år. Sammen med billedkunstnerne Harald Fenn og Thomas Hestvold skal hun sette sitt preg på det som skal bli selve byggets utstillingsvindu med åpne rom og store flater som innbyr til monumentale og signalsterke arbeider.- Jeg er veldig glad for dette oppdraget. Nå har jeg hatt 20 tøffe år, og endelig ser det ut til å ha løsnet. Det blir mange interessante oppgaver i tiden fremover.- Som for eksempel?- Jeg skal snart begynne på et stort, rødt bilde til Solvang i Kristiansand. Og i februar blir det separatutstilling i Zürich, i Galerie Lelong, sier hun litt sånn beskjedent. Mens øynene lyser. Et klart løft

For en separatutstilling i dette store galleriet betyr et klart løft for henne som kunstner. Galleriet har en internasjonal profil med avdelinger både i Zürich, New York og Paris. Og Mette Stauslands utstilling her blir omtrent like omfattende som den hun hadde sammen med Thomas Hestvold på Sørlandets Kunstmuseum i Kristiansand i fjor. Hun har stilt ut både i Sveits og andre europeiske land mange ganger tidligere, og i 2002 deltok hun på en gruppeutstilling i Italia sammen med toppnavn innen internasjonal samtidskunst.Men alt dette hadde neppe skjedd hvis hun ikke hadde skadet ankelen. Danser

Det var den gang hun satset på en helt annen karriere. Jenta fra Kristiansand ville bli danser.Så bestemt på å bli danser var hun at hun trosset far som ikke syntes dette var en god idé, og reiste til Oslo bare 16 år gammel for å ta ballettutdannelse. Hos Jorunn Kirkenær oppdaget hun moderne ballett, og dansekarrieren videre så ganske lys ut med stipend til New York for videre utdanning.Men før avreisen var hun ute og løp - og så falt hun stygt og ødela ankelen. Fremtidsdrømmen brast for 19-åringen. Nå visste hun en stund ikke hva hun skulle gjøre.- Det er sånn at jeg alltid har vært forfengelig, var interessert i klær, så jeg fant på å søke kunst- og håndverksskolen for å bli klesdesigner. Jeg hadde skrevet en søknad med tanker om tid og rom, filosofiske tanker egentlig, og antakelig naive. Men ut fra dette ble jeg anbefalt heller å søke kunstakademiet, det ville være bedre for meg, sa de. Og slik ble det.Mette Stausland studerte to år i Bergen, to år i Stockholm, deretter reiste hun til Maastricht i Nederland for et fordypningsår. Så ble hun gift i Sveits - og skilt for 10 år siden. Men i Sveits har hun bodd helt siden 1986, og hun har fremdeles leilighet og atelier i Basel. Nå pendler hun mellom sitt bosted i Sveits og det lille gule huset hun kjøpte for et par år siden ved Lønstrup nær Hjørring. Det er et om lag 200 år gammelt hus som ligger helt for seg selv i det herlige danske slettelandskapet. Fullstendig ombygd og uhyre smakfullt oppusset innvendig er det blitt, og hun har planer om å bygge et atelier på baksiden - i nærheten av kuene som fredelig beiter ved eiendomsgrensen, og som hun kan ha lange og fortrolige samtaler med når solen går ned. Mens hun så vidt kan høre bruset fra havet ikke så langt unna. I nærheten ligger et fyr og en middelalderkirke - og en liten sykkeltur unna ligger tettstedet Lønstrup som har en liten privat kino og en filmklubb med et miljø som hun trives godt i.Mette har alltid vært sterkt knyttet til Danmark. Moren som nå bor på Langenes i Søgne, er opprinnelig dansk, og hun har gjennom oppveksten tilbrakt mye tid i Danmark.Det sjarmerende livet i Lønstrup med fredelige kuer og blå riddersporer langs husveggen er en stor kontrast til den mer hektiske pulsen Mette finner i Mellom-Europa, der hennes navn nå nevnes blant de meget anerkjente. Og der hun har begeistret et par private kunstsamlere så mye at de kjøper nesten alt hun lager. En av dem har anskaffet seg mellom tre og fire hundre av hennes bilder. - Sånn har jeg vært gruelig heldig! Bevegelse

— Hvordan vil du selv karakterisere deg som kunstner?- En kunstteoretiker sa at han aldri før hadde opplevd en ekspressiv konstruktivist. Det er strenghet og klarhet i det jeg gjør, jeg tenker konsekvent og faller lite for det flørtende ved ting - jeg vil finne kjernen. For meg er kunst mye bevegelse, som å bevege tanker fra et punkt til et annet og så finne linjen mellom dem. På det ytre er det ikke så mye jeg skal finne på, men jeg skal søke, lete og finne opp hver eneste dumme lille strek, kreere, skape. Hver gang du tegner, så gjør du det på nytt. Det er vanskelig og det krever stor konsentrasjon. - Hvor henter du inspirasjon?- Tja, jeg kan kanskje bare se på stråene som beveger seg - og så: eureka! Naturen her er kjempeviktig for meg. Jeg går tur hver dag langs stranda. Og når du går der, da mister du følelsen av hvor du er, om det er strand, vann eller himmel. Det er inspirerende, det er noe med dimensjonene som forskyver seg. Havet er så stort, det ruller videre om ikke jeg er her, man blir selv så uviktig.- Hva er det du ikke er flink til?- Å stå i rampelyset, å bli fotografert er litt vanskelig. Jeg har alltid trukket meg litt tilbake, er kanskje ikke flink nok til å gå ut og selge meg selv.- Hvordan går det forresten med ankelen - er den i orden nå?- Nei.svein.h.moe@fedrelandsvennen.no