KRISTIANSAND: Kristiansandere flytter mye og flere ganger i løpet av sitt liv. Så mange flyttet i 2003:15.000 flyttinger totalt til/fra og innenfor kommunen.Av dem var 11.500 kristiansandere. 8600 kristiansandere fant ny bolig i Kristiansand.Noe under 3000 kristiansandere flyttet ut av kommunen.Drøyt 3000 var utenbysfolk som flyttet til Kristiansand. Av dem kom 45 prosent fra utlandet.De fleste flyttinger skjer uten fellestrekk, mens det finnes noen mønstre: inn i leilighet som ensligeut i rekkehus eller enebolig når vi får barninn i leilighet igjen som enslig/gammelAller helst flytter vi innen samme bydel. — For flytting er ofte knyttet til et behov for ikke å flytte, forklarer sosiolog Per Gunnar Uberg, rådgiver for plan og analyse i Kristiansand kommune.Vi har lyst til å beholde nettverket vårt og flytter nødig til et fremmed sted. Eksempelvis var det bare fem prosent av flytterne fra Vågsbygd som flyttet til Randesund/Tveit i 2003, og bare seks prosent den andre veien. - Folk flytter ikke lenger enn nødvendig, sier Uberg.Av de 8600 kristiansanderne som flyttet i 2003, fant 45 prosent bolig i samme distrikt (Randesund/Tveit, Vågsbygd, Kvadraturen/Mosby og Lund/Ålefjær). Mangel på variasjon
Men det er ikke alle bydeler som kan tilby den variasjonen i boliger som vi etterspør. Eksempelvis kan det finnes haugevis av eneboliger, mens det er vanskelig å få tak på leilighet i samme bydel. På Flekkerøy, for eksempel, er 93 prosent av boligmassen eneboliger. Der er det ikke lett for gamlemor å finne seg en lettstelt leilighet og overlate huset til yngre generasjoner.- Men Flekkerøy er som ei paltorskteine. Er du først kommet dit, kommer du deg ikke lett ut igjen, sier Uberg.Ingen bydel har så lav utflytting som Flekkerøy. På Tinnheia er det motsatt. Når folk i den bydelen flytter på seg, flytter de oftere vekk.- Det er nok blokker på Tinnheia. Hadde Tinneheia hatt flere eneboliger, hadde færre flyttet til andre bydeler, slår Uberg fast.Han leser folks flyttemønster som en dom over variasjonen i boligmassen i området.- Hånes har mange vertikaldelte boliger, mens Ålefjær kunne trenge terasseboliger for dem som vil bli gamle der, sier han. «Usunn» flytting
Flyttingen vår styres av:plassbehovgrøntbehov pengerog mot slutten av livet, behov for forenkling og for omsorg.Uberg snakker om «sunn» og «usunn» flytting. Den usunne er der folk flykter fra et område.- Vi skal være obs på dette og ikke konsentrere for mye bebyggelse som erfaringsmessig har kort botid. Hvis en bydel blir for ensidig dominert av leiligheter og lite attraktive boliger, kan det bli et turbulent og utrivelig bomiljø, sier Uberg.Også bydelene Tinnheia, Slettheia, Grim og sentrale deler av Lund har noe av det samme flyttemønsteret for barnefamilier som Kvadraturen. Der flytter folk til større boliger med mer grønt omkring når barna vokser til. Hånes har noe av det samme mønster, bare forskjøvet med cirka 6-7 år. Flytting som vitnesbyrd
Tendensen i Kristiansand og Vesten for øvrig er at blokkene får en eldreprofil. Norske barnefamilier vil verken bo i bysentra eller blokk lenger, mens tendensen så langt er motsatt hos innvandrere. De bor gjerne i blokk med flere barn per rom.- Flytting er et sterkt vitnesbyrd om folks ønsker, behov og hva det enkelte boområdet har å tilby. Det er en god dom over nærmiljøet når folk flest ønsker ny bolig i samme område. Områder med stor turbulens kan være tegn på områder som fungerer dårlig. Høy flytterate kan være et «sykdomstegn». Men flytting kan også ha sine naturlige forklaringer, som størrelse og egenskaper ved de boligene som fins i området, sier Uberg.Han mener utbyggerne burde være flinkere til å bygge tilpasset folks behov.- Byggetradisjonen er på etterskudd i forhold til behovet. Utbyggere burde være mer offensive og avdekke et latent behov i områder som er dominert av ensidig eneboligbebyggelse. Dette skjedde på Fidjeåsen i Randesund. Utbyggeren var skeptisk til blokk, men gjennomførte prosjektet etter påtrykk fra kommunen. Så viste det seg at det var etterspørsel etter blokkleiligheter der, sier Uberg.