VENNESLA: — Den er ram til det meste, forklarer Sonja Gill (56) om familiens siste tilvekst.Fædrelandsvennens utsendte fryktet det verste da vi dro nordover for å sjekke tipset om en usedvalig tam og fremmelig skjære dypt inne i Øvrebøs skoger.Frykten handlet om at fuglen neppe var tammere enn at vi måtte lete for å i det hele tatt å kunne fotografere den.Så feil kan man ta. Vi så skjæra før vi så folkene.Den satt på en vinduskarm til det gule huset til Tone (85) og Bernt (89) Frustøl og deres datter og svigersønn, Sonja og Hans Gill.Den hamret og ville inn.I stedet kom kvinnene ut. Snart kom Bernt også.De ville få med seg dagens første forestilling av den flyvende artisten som allerede er døpt Skjærli.Dette er hva de fikk se og føle:Sonja får aldri tent sin sigarett. Hun får heller ikke tak i lighteren.Et kronestykke er bare interessant i et par minutter.Da atskillig mer spennende med bukselomma til Bernt. Er det snus oppi? Skjærli klorer seg fast til lommekanten og forsøker iherdig på jobb som lommetyv.Skjæra stjeler som en ravn.En tålmodig og flirende Bernt lar det skje. En blodig høyrehånd demper ingen glede over nært studie av frekkhetens nådegave i fjærdrakt.- Hoi! Ha deg unna meg. Hush!Tone vil ikke ha rasp på strømpeleggen.- Denne fuglen er så full av lort og fant at det går ikke an å holde dører og vinduer åpne, sukker hun.Tone Frustøl har ikke mer enn sagt det, før Skjærli parkerer på dørhåndtaket og tester nøkkellåsen med nebbet,I eldre folketro het det at skjæra var skapt av fanden. Andre oppfattet den som lykkefugl, atter andre som sladrehank. (Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon).Forestillingen i tunet på Tjomsås demper ingen teorier.- Her, ta en chips, du. Sonja roer situasjonen med en salt bestikkelse.I om lag to uker har skjæra Skjærli nytt rollen som midtpunkt på Tjomsås.Så lang tid er gått siden Hans Gill kom hjem med skjæra han fikk på elgjakt.Der hadde fuglen laget ablegøyer og irritasjoner så det holdt, med tyveri av sigarettpapir som glansnummer.Også tidligere har denne skjærefuglen avslørt totalt fravær av redsel og blyghet.- Vi oppdaget fuglen da den en dag satt på kunstgresset på trammen vår, forteller Liv Bjærland, som gir følgende omtrentlige forløp av fuglens bevegelser.- Siden fulgte den etter oss. Skeit i stua og på bilene og ble en sann plage. Vi var glad til da en guttunge på ferie overtok fuglen etter nølende samtykke av sin mor. Men da ferien var over, var også gutten lei. Skjæra flyttet til Reiersdal på nabogården. Også der kjølnet forholdet raskt, blant annet etter at skjæra dyppet fallbrød i kaffekopper. Derfra kom den til høstens elgjakt .Og fra elgjakten kom Hans Gill hjem til Tjomsås med en skjære utenom det vanlige.