KRISTIANSAND: — Jeg skal alltid klare å finne på noe annet å gjøre hvis vi ikke kan drive videre. Det er ungdommene jeg tenker på, sier Asle Imeland til Fædrelandsvennen.

Han leder stiftelsen Grip i Songdalen. I 13 år har de hjulpet barn og unge fra hele Agder med å komme på rett kjøl igjen. På Grip er det ingen tvang, og ungdommen er der frivillig.

Men i juni skjerpet Stortinget inn loven om barnevern: Staten skal ikke lenger gi støtte til hjelpetiltak som Grip. Og kommunene sier de ikke har råd til å ta hele regningen alene.

— Dette oppleves som helt absurd når både Bufetat og de kommunale barneverntjenestene hevder at Grip er det beste tilbudet som finnes i regionen. I tillegg er vi det billigste heldøgnstiltaket i hele tiltakskjeden, sier Imeland frustrert.

Ifølge tall fra Bufetat kan en plass på en privat institusjon koste mer enn det dobbelte av en Grip-plass.

Ikke fler etter juli

Grip har i øyeblikket ni fulltidsplasser. Hver ungdom koster 80.000-90.000 kroner i måneden. Kommunene betaler 36.500 kroner. Resten har staten gitt kommunene refusjon for.

Asle Imeland sier Bufetat har varslet at ingen vil bli tildelt plass hos ham etter juli 2013. Derfor blir det trolig kroken på døra i september når kontrakten for den siste av ungdommene går ut. Stenges Grip mister også åtte ungdommer som er inne på timebasert oppfølging, tilbudet sitt.

— Jeg tror ikke stortingspolitikerne er klar over at dette rammer ungdommene slik. De blir hengende i løse lufta, sier Asle Imeland.

Enhetsleder i Bufetat Kristiansand, Nan Lisbeth Haugnes Høgeli, bekrefter at de ikke gir refusjon for nye plasser i tiltaket.

- Vi kaster ikke ut ungdom som er på Grip nå, men kommer ikke til å gi refusjon for nye plasser fordi dette er en ordning som skal bort, sier hun.

Endringene i barnevernloven sier at Bufetat skal avvikle en del ikke lovpålagte oppgaver som staten har tilbudt kommunene. Det skal utelukkende gis tiltak til barn i fosterhjem eller institusjon.

Kommunen svært misfornøyd

Kristiansand kommunen kjøper seks plasser av Grip i dag. Leder av Barnevernstjenesten, Tone Kylland, rister på hodet over at staten kutter støtten midt i året.

— Dette er vi svært misfornøyd med. Grip har vært et fantastisk tilbud, som kan vise til utrolig gode resultater. Ungdommene får gode erfaringer. De lærer å mestre og kommer i gang med skole og jobb, sier Kylland.

En ungdom på Grip kan koste over én million kroner i året. Kylland sier Kristiansand ikke kan ta den regningen alene.

Stortingets intensjon er kommunene skal ta større ansvar i barnevernet. Pengene som nå forsvinner, vil gradvis bli overført til kommunene fra nyttår. Men først i 2016 er alle pengene på plass igjen.

— Det er en selvfølge at kommunen ville brukt Grip, om staten hadde overført restfinansieringen nå. Forsvinner Grip må flere ungdommer sendes til institusjoner, sier Kylland.

- Driver ikke veldedighet

Asle Imeland sier han ikke kan sponse plassene ved stiftelsen det neste halve året ved å senke prisene. Han skal lønne sju og et halvt årsverk og har store utgifter til leiligheter og livsopphold for ungdommene.

— Jeg synes det er helt feil at vi skal drive barnevern som veldedighet. Vi gjør jo en jobb som alle andre. At vi nærmest skal drive for våre egne midler, blir helt meningsløst, sier Imeland.

Bufetat kommer på sin side med en oppfordring:

— Det ville vært en god løsning dersom flere kommuner sammen klarte å finne en løsning for å opprettholde et godt barnevernstiltak som Grip , sier enhetsleder Nan Lisbeth Haugnes Høgeli.

Lena (17): - Grip er som en familie

— Jeg håper systemet virkelig tenker seg godt om før de tar noen valg i denne saken, sier Lena Jensen (17) fra Kristiansand.

Hun er en av ni ungdommer som nå bor på det nedleggingstruede private barnevernstiltaket Grip.

Alle har hatt problematiske oppvekster. På Grip får de støtte og hjelp til å komme på rett spor igjen. De er her helt frivillig, og Grip bruker ikke tvang i opplegget sitt.

— Det er vel fristende å utnytte friheten her?

— Vi blir jo som en sammenspleiset familie her. Og du har jo ikke lyst til å såre dem, sier Lena.

Hun bor nå i en egen leilighet, men Grip-personalet står alltid klar hvis hun trenger dem. Lena vil ikke tilbake til en barneverninstitusjon.

— Jeg ble verre på institusjon. De stengte meg inne ei uke. Jeg kunne ha slåsskamp med dem i to timer, sier hun.