Båten utenfor Ålesund ca 1933. Foto: Privat
"Vigra II" rundt 1960. Foto: Privat
"Sønnavind" var pressebåt i 1983 under snuingen av plattformen Alexander Kielland. FOTO: Privat Foto: Privat
Bildet skal være tatt ved Helgeroa i 1993. Foto: Privat
Bilde tatt sommeren 2010, fra Vindholmen i Arendal. Foto: Privat
Slik lå den ved Vindholmen i vinter. Foto: Privat

ARENDAL: Han vil gi bort den 64 fot lange "Sønnavind" fra 1917, til den første som tauer den med seg fra Vindholmen i Arendal.

Du ser dem her og der. De gamle frakteskutene, kutterne og fiskebåtene. De som ikke har kommet seg på lukrative lister hos Riksantikvaren. De som ikke har kommunale stiftelser eller krigsseilere i ryggen. De båtene som bare viser hvor vi kom fra.

Historie på finn

For vi kom langs kysten, rekende hit og dit.

Så da denne annonsen dukket opp på finn.no søndag kveld, måtte man lure på hva dette egentlig var for noe. "Sønnavind" heter den i dag, "Vigra II" er også et navn den ser ut til å ha seilt under.

Ingen normale setter i gang sånne prosjekter, man må være litt galVil vi vedkjenne oss båten? Raker den oss? Er den ikke bare en reminisens, som vi burde slippe å forholde oss til. Skal vi om hundre år se finn-annonser med jackup-rigger og akke oss?

Sånn kan man tenke. Så vi ringte. Man må i dag logge seg på finn.no for å se telefonnummeret til selgeren. Så kan man søke seg frem i katalogen, og deretter komme frem til Dagfinn Tollefsen Riseplass (45) fra Arendal.

— Ja, det stemmer. Jeg la den ut søndag kveld, sier Tollefsen Riseplass.

Ingen vil ha den

I og under råtten skipsplank og verskvannsbedervet skansekledning, innredning og garnering bak bjelker og vegger bor snart hundre år gammel norsk historie. En historie ingen vil ha, selv om skipsbyggeren vil gi den bort, og har forsøkt i lengre tid

— Egentlig var det en svenske på Senja som fikk den i januar. Men han har aldri hentet den,

Det er ikke en semidiesel, men en saktegående skipsdieselHan lever av å restaurere båter og være vaktmester på seilkutteren "Greyhound", som en hotellsjef i byen her eier, forklarer han.

Vi spør om vi kan bruke bildene, han sier ja, men aner ikke hvor de eldre bildene kommer fra.

Båtbyggeren fikk båten for ei krone i 2007. Deretter har han rett og slett ikke gjort noe, forklarer han.

"Saktegående skipsdiesel"

Den ble kjøpt av en privatperson i Arendal i 2003. Og det er visst noe spesielt med båten.

— Det er en nydelig båt med fine linjer. Den har en god motor med nostalgisk lyd, den rette lyden. Det er en saktegående dunk-dunk-motor. Det er ikke en semidiesel, men en saktegående skipsdiesel, forklarer han.

— Så saktegående skipsdiesel er et begrep det da?

— Ja, det kan du si. Det er en Alpha-diesel fra 1964. Og den starter, selv om den bare har ligget her ved kai ved Vindholmen siden 2007. Båten skulle vært borte for lenge siden. Jeg har andre prosjekter også. Jeg har også en vernet 45 fot lang seilkultter "Ulstind" fra 1908, som også står til salgs på finn.no. Siden den er vernet, er det lettere å få penge til restaurering. "Ulstind" vil jeg gjerne ha litt penger for. "Sønnavind" kan man også søke om vernestatus for, hos Riksantikvaren. Men det er mange om beinet, og vanskelig å vite om man får noen skarve tusenlapper eller skikkelig støtte, sier Tollefsen Riseplass.

Han sier han ikke har gjort annet arbeid på "Sønnavind" enn å rive en del, og begynt demontering.

— Hva jeg vet om historien? Ikke annet enn det som står i annonsen. Det står mye der, sier han.

Lite testamente

Den ble bygget som 54 fots båt i Dimmelsvik i 1917 med mindre motor. Siden gått hit og dit som salgsbåt, forsyningsbåt, rutebåt, melkebåt og hvem vet hva, fått noen nye motorer, forlenget med ti fot i 1954. Det siste store oppdraget ser ut til å være rollen som pressebåt under snuingen av Alexander Kielland-riggen 1983. Arendalitten vil kvitte seg med båtene. Ikke fordi han er lei av båter, men han har andre.

— Jeg har nylig kjøpt en seilkutter fra Mandal, "Barden". Den er ferdig oppbygd, sier båtbyggeren.

Så båtbyggeren selv kjøpte altså en ferdig restaurert båt. Hva sier det om det han ønsker å selge og gi bort da?

— Altså, disse andre er det veldig mye jobb med, sier han.

- Ja, du vet jo hvor mye jobb det er, du?

— Ja, jeg vet det.

- Alltid noen som drømmer ?

- Tror du noen orker det?

— Det er alltid noen som drømmer. Noen får det til, andre må gi opp. Men det holder med ett slikt prosjekt. Jeg har tre, sier Tollefsen Riseplass.

- Hva må man ha for å gå i gang da?

— Man trenger ikke være båtbygger, men må være flink til å jobbe med tre, og ha greie på båt. Så må man ha mye tid og mye penger.

- Hvor mye tid, og hvor mye penger?

— Vi snakker om år, vi snakker ikke timer. Og penger er det umulig å svare på. Det går ikke an å sette en prislapp.

— Må man være litt gal?

— Ja det er klart. Ingen normale personer setter i gang sånne prosjekter, man må være litt gal, sier Dagfinn Tollefsen Riseplass.