En svensk forsker og UiA-professor Elling Bere er enige om at kaninkjøtt er å foretrekke fremfor sau, gris og kylling. Kaninen på bildet lever imidlertid en trygg tilværelse som kjæledyr. Foto: Scanpix

I går meldte flere nyhetsbyråer om svenskenes økende forbruk av storfe— og kyllingkjøtt: 86 kilo i gjennomsnitt spiste söta bror i 2011, ifølge det svenske Jordbruksverket. Også i Sverige har lavkarbotrenden slått an, og nevnes som en av forklaringene for bykset i kjøttforbruket i avisen Sydsvenskan.

– Kaniner er pattedyrenes fisker, de spiser grov kost og omdanner denne effektivt til proteiner.

Utviklingen er uheldig, mener forsker Carl-Gustaf Thulin på Sveriges landbruksuniversitet. Til avisen kommenterer han hvordan storfe produserer store mengder miljøskadelig metan. Svenskene bør gå over til mat som ikke sliter like mye på ressursene: mer fisk, mer grønnsaker. Og skal det være kjøtt: hvorfor ikke kanin? De er med sin grøntdiett langt mer skånsomme mot miljøet:

— Vi bør satse på kaninoppdrett, sier Thulin.

Han begrunner videre:

— Kaniner er pattedyrenes fisker, de spiser grov kost og omdanner denne effektivt til proteiner.

Ikke vanlig i Norge

På UiA humrer først ernæringsprofessor Elling Bere litt over forslaget.

— Vel, det har ikke vært vanlig å spise kanin i Norge. Men det stemmer vel det han sier, kaninene kan spise lauv og gress. På den måten drar de nytte av mat mennesket selv ikke spiser.

På universitetet forsker han i det daglige på nordmenns kosthold, også sett fra et miljøperspektiv. Han sier seg fullt enig med sin svenske kollega i at dagens kjøttproduksjon er problematisk når det kommer til ressursbruk. Gjennomsnittsnordmannen ligger ikke mye bak svenskene i kjøttkonsum. I 2009 spiste vi tett oppunder 80 kilo kjøtt, ifølge tall fra Helsedirektoratet.

— Drøvtyggere, som storfe, geit og sau produserer metan når de bearbeider maten. Og gris og kylling er altetende, de spiser både animalske og vegetabilske proteiner. Slik konkurrerer de med menneskene om samme matfat.

Etter å ha tenkt seg om, kan Bere slutte seg til anbefalingen om kanin på menyen. Dyrene som oftest er kjæledyr her hjemme, forekommer langt hyppigere på middagsbord lenger sør i Europa.

Professoren ble selv servert kanin da han bodde i Nederland. I Maastricht-området var kanin mer eller mindre en spesialitet.

— Kaninkjøtt smaker veldig godt. Det er mildt, litt som kylling, og ikke så stramt som hare, vurderer han.

Vanskelig å markedsøre

I Sverige ser imidlertid forskingssjef Ulf Sonesson på SIK, Institutet för livsmedel och bioteknik, visse utfordringer med å endre folks kjøttdiett:

— Matkultur handler mye om tradisjoner. Det blir tøft å markedsføre kaniner, ettersom mange i Nord-Europa synes de er søte kjæledyr, sier han til Sydsvenskan.

Kunne du tenkt deg kanin til middag? Si din mening i debatten under.

  • Kaninkjøtt smaker veldig godt. Det er mildt, litt som kylling, og ikke så stramt som hare.