SØGNE/KRISTIANSAND: — De færreste orker å kjøre en mobbesak i rettssystemet, som vi gjør, sier Ann-Kristin Liland.

Hun er mor til Robert Liland, som har saksøkt Søgne kommune etter at han ble mobbet ved Tinntjønn skole i Søgne i årene 2003-2005. Saken, som går for Kristiansand tingrett i disse dager, har vært, og er, en stor belastning for familien.

— Dette bør kunne gjøres på en annen måte. Det kunne vært gjort på lignende måte som pasientskadeerstatningen. At du sender inn all dokumentasjon du har og at alt vurderes derfra, sier Liland.

Tøff prosess

Holder sammen: Ann-Kristin og ektemannen Per Svein Liland sier mobbesaken kunne ødelagt dem som familie. - Vi har klart å holde sammen. Dette var aldri vår feil, sier de to. Her på tilhørerbenken i Kristiansand tinghus. Foto: Janne Birgitte Prestvold

Søgne kommune bestrider ikke at Robert Liland ble mobbet på ungdomsskolen, men mener skolen gjorde det den kunne for å stoppe mobbingen. Foreldrene opplevde dette helt annerledes, og støtter sønnen i erstatningssaken han har anlagt mot Søgne kommune.— Å gå gjennom alt dette, å brette ut hele livet sitt på denne måten, det er klart det er tøft og sliter på oss. Denne prosessen har vart i ni og et halvt år. Man blir sliten av å leve i en slik situasjon, og på toppen kommer alle senskadene til Robert. Samtidig er det så viktig at han får en oppreisning, og at vi får flyttet bort skylden og skammen fra ham, sier Liland.

Hun opplever det tøft å bli "satt under lupen" i retten. - Vår troverdighet blir trukket i tvil. Roberts psyke blir blottlagt. Det er som å bli mobbet på nytt, forteller hun.

Har fått 400.000

Robert Liland krever nærmere en million kroner av Søgne kommune i ménerstatning. I fjor sommer fikk han en utbetaling på ca 400.000 fra en barnekasko familien tegnet i Gjensidige da gutten var liten. — Legen fylte ut erklæring, og sendte inn erklæringen fra psykiater Magne Tauler. Dokumentasjonen ble sendt i juli 2012, og utbetalingen kom ca en måned etterpå. Det gikk fort som bare det, sier Liland.- Hvordan tenker du at et mobbeerstatningssystem som du tar til orde for, skulle fungert?

— Det hadde vært så fantastisk hvis det man hadde av dokumentasjon, som vi har, kunne legges fram, sammen med en sakkyndig rapport som sier noe om årsakssammenheng. Det må være mulig å kunne gjøre det på lik linje med ordningen for pasientskader. Så måtte man selvsagt også være innstilt på å forklare seg, men uten alt det trøkket en rettssak gir. Og så ville det bli gjort en vurdering ut fra det, om man hadde krav på erstatning eller ikke, sier Liland.

Står i det

Hun er ikke ferdigtenkt om hvor ansvaret, og den økonomiske byrden, skulle plasseres. Om det er på den enkelte skole, på kommunenivå eller på statlig nivå.— Samtidig må det jo svi litt for kommunen for å få dem til å gjøre noe forebyggende. Det føles feil å måtte gå gjennom alt dette når det er godt dokumentert at han ble mobbet. Det er sikkert mange andre saker der ute som er like godt dokumentert, og det er jo ikke plass til å kjøre alle gjennom rettssystemet. Samtidig er det bare et fåtall som faktisk orker å stå det løpet ut, påpeker hun.

— Hva er det som gjør at dere orker?

— Vi har klart å holde sammen. Mobbingen kunne ødelagt oss som familie, i stedet har den gjort oss sterkere. Og så skammer vi oss ikke. Dette var aldri vår feil. Og det kan ramme hvem som helst, understreker hun.