KRISTIANSAND: Jordloven er nemlig meget streng når det kommer til deling av landbrukseiendommer.
— Dette er en gård som har vært i familien siden 1530, og det er viktig at den går videre i slekta. Den som overtar nå er 13. generasjon, forklarer Eilif Timenes til Fædrelandsvennen.
Tiden er moden for generasjonsskifte på Timenes-gården, som ligger tett på E 18 ved avkjøringen til Sørlandsparken og Kjevik. 20 mål landbruksjord forsvant da veien ble anlagt sent på 50-tallet.
— Det er ikke bare å eie eiendom, sukker Timenes.
Her ble det dyrket poteter i stor skala på 60- og 70-tallet, før de var først ute med selvplukk av jordbær på 80-tallet.
På 90-tallet forsøkte man seg på kornproduksjon, men inntjeningen var laber. Siden 2007 har jordene vært utleid til gressproduksjon for dyrefôr.
- Har ikke råd
80-åringens tre voksne døtre har sitt å stelle med, og står ikke i kø for å overta gården – av ulike grunner. Barnebarnet er pekt ut som arvtaker, men har ikke økonomi til å løse ut de andre.
— Vi har ni barnebarn, og det er komplisert å overlate dette til det ene. Hva skal de åtte andre få, spør Timenes overfor Fædrelandsvennen.
Derfor vil han skille ut 6,5 mål av den 37,5 mål store eiendommen, den delen med selve driftsbygningen – der han selv bor. Denne mener han representerer halve gårdens verdi, og skal med tiden overlates til de andre arvingene.
Bjørnar Sollie (28) og samboeren bor nå i det gamle hovedhuset fra 1854, som de ønsker å totalrenovere. Han akter å fortsette i læreryrket ettersom det ikke er penger i gårdsdrift.
— Vi har ikke råd til å overta hele gården. Det blir alt for dyrt, forklarer barnebarnet til Fædrelandsvennen.
— Hva skjer hvis dere ikke får lov til å fradele?
— Det vet jeg ikke, det blir en vanskelig økonomisk situasjon. I verste fall går hele arveoppgjøret i stå, svarer han.
Korte ermer gjorde inntrykk
Jordlovens paragraf 12 forbyr deling av landbrukseiendom med mindre samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller om delingen er forsvarlig ut fra den avkastning eiendommen kan gi.
Parkvesenet ga avslag, vedtaket ble påklaget og kom dermed til behandling i byutviklingsstyret torsdag.
— Man fradeler ikke driftbygningen, et bygg det er behov for ved drift av gården. Da får vi fort søknad om ny driftsbygning, påpekte landbrukskonsulent Ann Elin Teksdal under befaringen, mens gårdeier mente et større uthus ved hovedhuset kan fungere som driftsbygning.
Høyre-representant Odd Nordmo viste under debatten til at selv Senterpartiet virker å mykne opp i forhold til jordloven. Sammen med Frp stemte han for fradeling.
— Jeg blir litt ydmyk når gårdeier går rundt i kortermet skjorte, mens vi står og hutrer i tykke jakker. Her skal vi bestemme over utbygging av gården han har hatt hele sitt liv. Dette er et område som blir totalt innebygd, jeg ville ikke satset på landbruk her i et langt perspektiv, sa Nordmo.
Miljøpartiet de Grønne tok til motmæle, og fikk flertall.
— Her må vi være prinsipielle. Uten driftsbygning vil dette forfalle som landbrukseiendom, sa Hans Petter Horve.
Etter 7-2-vedtaket torsdag går nå klagesaken til endelig avgjørelse hos Fylkesmannen i Vest-Agder.