KRISTIANSAND: — Det er svært gledelig utvikling som viser at målrettet arbeid gir resultater, sier visepolitimester Kjell Hegstad til Fædrelandsvennen.
Ferske tall fra Agder politidistrikt viser en betydelig nedgang i antall saker på nesten alle områder innen barne- og ungdomskriminaliteten på Sørlandet. Langt færre ungdommer anmeldes for forbrytelser og forseelser. Det har ført til at antall kriminalsaker har stupt.
Nær halvert
Mens det i 2008 ble registrert 1493 forbrytelser begått av personer under 18 år, er tallet for fjoråret 787 saker. Det er en nedgang på hele 47 prosent.
— Det er ikke satt inn flere politifolk for å jobbe med dette området, men forebyggende arbeid har langt større prioritet innenfor saksfeltene som politiet jobber med, sier Hegstad.
Fra 2010 til 2011 falt antallet kriminalsaker begått av unge betydelig. Dette henger ifølge Hegstad sammen med bekjempelse av de såkalte barnevernsbandene som herjet på Sørlandet. Miljøet ble pulverisert ved at ungdommene ble sendt til institusjoner rundt omkring i landet.
— Man vet av erfaring at gjengangere er svært aktive når de får holde på med kriminalitet. Derfor har det slått inn på statistikken at disse kriminelle grupperingene ble løst opp, sier Hegstad.
Godt samarbeid
Ungdom i Agder anmeldes først og fremst for tyveri, vold, skadeverk, trafikkforhold og narkotikalovbrudd. Går man dypere inn i tallene ser man enkelte utviklingstrekk. Både antall voldsssaker og skadeverk er mer enn halvert. Antall narkotikasaker er imidlertid kun redusert med 17 prosent de siste fem årene.
Politiet peker på flere årsaker til den statistiske nedgangen. Visepolitimesteren mener mye må tilskrives stadig mer tverrfaglig og tverretatlig arbeid. Både private, offentlig og frivillige institusjoner og etater møtes jevnlig for å løse utfordringer knyttet til unge lovbrytere.
— Samarbeidet er blitt bedre år for år. Nøkkelen ligger blant annet i bedre samordning av det gode arbeidet som gjøres i de ulike etatene, sier Hegstad.
Han mener det er av stor betydning at man reagerer kontant når ungdom begår kriminalitet. Rask reaksjon forebygger en negativ utvikling.
Jentene holder stand
Det legges vinn på at ungdommer skal slippe å stå i soningskø. Saksbehandlingstiden i forhold til straffereaksjon er 34 dager, noe som er under det sentrale resultatkravet på 42 dager.
— Det er også et mål at ungdommer slipper å sitte i fengsel, men heller får tilbud om alternative soningsformer. Det har mye større forebyggende effekt, mener Hegstad.
Guttene dominerer kriminalitetsstatistikken suverent, mens jentene tradisjonelt har utgjort én fjerdedel av statistikken. Forskjellen har imidlertid blitt langt mindre de to siste årene. Mens 998 anmeldelser i fjor var rettet mot gutter, ble 383 jenter anmeldt.
Selv om kriminalitetsutviklingen er gledelig, mener Hegstad det er uhyre viktig å holde fokuset oppe på forebygging slik at den gode trenden kan fortsette eller stabiliseres.
— Vi må fortsette ufortrødent videre med det gode arbeidet. Selv om vi nå kan vise til gunstige resultater, så kan det endre seg, sier Hegstad.
Kalles tidlig inn til samtaler
Forpliktende tiltak som evalueres underveis er en del av suksessoppskriften.
– Arbeidet med forebygging er forankret sentralt i ledelsen ved politidistriktet og er prioritet nummer to etter liv og helse, sier Hans Martin Skovly, koordinator for forebyggende arbeid i Agder politidistrikt.
Politiet bruker aktivt bekymringssamtale med foreldre som verktøy for å hindre en negativ spiral.
– Vi tenker tidlig intervensjon. Vi kaller inn til bekymringssamtaler og bruker mye kjernegrupper på ungdomskoler og videregående skoler for elever som trenger videre oppfølging. Her samarbeider vi med en rekke instanser og har møter sammen med elev og foresatte. Dette er et lavterskeltilbud hvor det lages forpliktende tiltak som evalueres underveis.
Hver uke holdes det koordineringsmøter der politiet går gjennom ukens hendelser som berører mindreårige. På møtet er barnevern, kriminalomsorg, konfliktråd, skole, Sosiale og forebyggende tjenester (Sofot) og en egen ungdomsjurist representert.
– Her blir vi enige om hvordan vi skal starte en prosess for å hjelpe den enkelte ungdom, forklarer Skovly.