LINDESNES: — Overrasket over responsen da du åpnet separatutstillingen sist lørdag?
— Helt vanvittig. Når en henger opp bildene og rigger til utstillingen, så tenker en kanskje det vil komme 20-30 personer. Så ender det i stedet opp med over 200 første dagen, og 17 solgte av 38 utstilte malerier. Ganske utrolig.
— Utstillingen "Stemninger" har du jobbet lenge med?
— Jeg har hatt en del helseproblemer de siste årene, så aktiviteten har vært litt laber. Men maleriene er fra de siste fem årene. Sist jeg hadde separatutstilling var i Lyngdal i 2008, og før det i Lindesnes i 1992. — Du har forandret deg som kunstner?
— Ja, folk flest sier det, men selv har jeg vel hatt en glidende overgang som jeg selv ikke merker. I løpet av årene har jeg gått fra akvarell til tresnitt, men motivene er i hovedsak de samme. Mye fra skjærgården, med skyer, sol og sjø. Hele tiden jakter jeg på motiver med "det lille lyset".
— Hva holder du ellers på med, utenom malingen?
— Jeg er veldig hekta på hi-fi og musikk.
— Godt musikkanlegg altså?
— Ja, men det må du ikke skrive. Men jeg lytter mye til musikk, og det er ren meditasjon. De siste årene har jeg gått mer fra pop og rock over til jazz. Spennende å ha muligheten til å kunne utforske nye musikksjangere.
— Du trives ikke i kulda, og drar derfor til varmere strøk?
— Ja, en gang i året reiser vi til et sted ved Malaga-kysten i Spania. Da ferierer jeg bare, og selv om jeg har forsøkt å male blir det aldri noe av det. Alt blir så fremmed, og jeg får rett og slett ikke noe forhold til det.
— Drømmeferien?
— Det måtte ha vært en måned med pensel og farger på Svalbard. Helseproblemer gjør at kulda passer dårlig, men ellers det vært helt fantastisk.
— Du har aldri vurdert å satse på kunstneryrket på heltid?
— Jo, flere ganger, men jeg trenger den sosiale biten jeg får gjennom gode kollegaer på jobben. Kunstneryrket er veldig ensomt, og nå har jeg en kombinasjon som fungerer veldig flott.